mandag, april 13, 2009

I can has bystyreblogging?

Jeg skal ikke bli politiker når jeg blir stor, og dette er ikke en politisk blogg. Det er helt sant.

Jeg er politiker og har tenkt å forbli det, og dette er en politisk blogg. Det er helt sant.

Det første er helt sant. Jeg er ikke folkevalgt (og har i skrivende stund overhodet ikke lyst til å bli det, og ser ingen endring i framtida der). Jeg vil ikke redusere denne bloggen til en politisk blogg. Jeg vil skrive om livet, og det inkluderer mye som er politisk. Jeg liker å dra fram det politiske perspektivet, men jeg vil ikke forplikte meg til å gjøre det. Og ikke minst vil jeg ikke representere noe anna enn meg sjøl noe mer enn jeg må om jeg skal være ærlig, og det skal jeg jo.

Det andre er helt sant. Jeg er medlem i et parti jeg ikke ville vært uten, og jeg er til og med aktiv når helsa tillater. Jeg tror politikk former hverdagen vår, og jeg tror hverdagen vår er med på å forme politikken. Jeg skriver om politikk sjøl der jeg ikke nevner det, når jeg skriver om Borgerstyrt Personlig Assistanse, moderne tøybind, nyttårsløfter og postmodernisme, ikke bare når jeg skriver om DTs valgkampforberedelser, tjenestedirektivet, NAV eller fattigdom.

Men sjøl om dette er en politisk blogg er det ikke en politikerblogg. Jeg er enig med Stian i at vi trenger noen lokale politikerblogger i Drammen. Noen i bystyret som kan skrive om bystyresaker, gjerne minst en fra hvert parti. Og i tillegg noen varaer, håpefulle eller frivillige som kan sitte bakerst i bystyresalen og liveblogge.

Det kan bli stygt, men det kan også bli vakkert. Vis oss penga budsjettforhandlingene!

2 kommentarer:

  1. Liveblogging fra bystyresalen hadde vært stilig! Når det gjelder politikerblogger er jeg opptatt av at de skal skrive om lokalpolitiske saker, men det er også viktig at de gjør det til en blogg, ikke bare en publiseringsstrøm for leserinnlegg. Det er lov å vise fram mennesket bak politkerfasaden også!

    SvarSlett
  2. Helt enig, reine leserinnleggblogger kan være interessant når det er googlingstid under valgkampen og kanskje i hjertesaker, men blogging kan jo være så mye mer enn det!

    Men jeg tror at om vi først får de folkevalgte ut i vannet vil de lære seg å svømme uten alt for mange politiske drukningsulykker. En blogg kan begynne i leserinnleggstil, og plutselig er noen litt i overkant engasjert og blogger om noe ikke helt relatert, og vips. Instant politisk blogger, just add water.

    SvarSlett