Jeg leser at verken høyre- eller venstresida vil ha kulturberikelse, sjøl om venstresida vil ha innvandring så lenge innvandrerne legger av seg alt vi ikke liker. Det kan stemme til en viss grad, det. Det vi vil ha er maten, litteraturen og kanskje til nød musikken, men ikke holdningene.
Drammen har 20% innvandrere, og den største innvandrergruppa er tyrkere. Det nyter jeg godt av - det er en stor faktor i min privatøkonomi at jeg bor i en by med innvandrerbutikker. Du veit, de Nordmenn liker å kalle Tyrker'n, Jalla'n, eller kanskje til og med Innvandrerforretningen eller etniske butikker i stedet for Elite og Nor Gøy - vent, hva, er det forskjell på dem også? Men jeg digrerer. Hvorfor er det så greit å snakke om mat og så ugreit å snakke om alt mulig annet?
Jeg tror en del av svaret ligger i dette: Hvis vi ser det positive i andre kulturer vil vi bli antatt å være bra naive, som om det å påpeke noe positivt betyr at vi har gravd gjennom en negativ suppe av innvandrerkultur for å finne noe positivt vi kan vise fram og si se, så fint! For det er det vi har blitt fortalt at det betyr å si positive ting om innvandreres kultur, i hvert fall ikke-vestlige innvandrere.
Så når vi ser ting som ikke stemmer med det bildet vi allerede har av innvandrere, så holder vi ofte munn, feige som vi er. Det er ikke i overenstemmelse med det vi har lært, og vi veit at det å si noe positivt om innvandrere er det samme som å starte en diskusjon om alt som er negativt med innvandring. La stereotypene flomme!
Men sånne diskusjoner har begrensa nytteverdi. Det vi liker og det vi ikke liker ved en kultur er ikke to ting som skal veies opp mot hverandre. Innvandringsdebatten har ikke noe behov for at vi endelig blir enige om hvorvidt innvandring er positivt eller negativt som en del synes å tro, den er mye bedre tjent med at vi innser at den er begge deler, og mens vi er i gang kan vi godt få med at innvandrere ikke er en homogen gruppe, sjøl ikke de fra samme land. Hvordan noe så grunnleggende kan bli så ofte ignorert? Folk liker forenklinger sjøl der de ikke er nyttige, det må være det.
Og vi er ikke forplikta til å like alt like godt. Det ville ikke vært kulturberikelse om vi sugde til oss alt som svamper, da hadde det vært snikislamisering. Og som lenka over illustrerer har vi ikke det. Men vi kan godt se på litt mer enn maten, altså. Det er ikke farlig å legge merke til ting som er annerledes i andre kulturer uten å være negativt. Det er først da vi snakker kulturberikelse.
"sjøl om de er fra samme land" skriver du. Ja, det har jeg sikkert gjort. I Drammen er det mange tyrkere, og de viser veldig respekt og hjelpsomhet for damer på min alder og jenter med barenvogn, selv om vi er "hvite".
SvarSlettI Oslo er det mange pakistanere, og de gjør ikke det i samme grad. Ei (hvit) dame jeg kjenner sier at for de pakistanske smågutta som er naboene hennes, er ikke hvite damer verdt noe.
Men kanskje det handler om forskjell på Drammensere og Oslo-folk? Ikke godt å si. For da jeg flyttet til Drammen, syntes jeg folk på busser, gata og i butikker var mye vennligere enn de i Oslo. Stort sett.
Hvilket land vi kommer fra vil så klart sette noen rammer, men vi kan ikke anta at alle er like, eller en gang at alle fungerer innenfor de kulturelle rammene. Noen som kommer fra land der det er vanlig å være langt høfligere mot fremmede enn Norge (det er vel nesten alle) vil kanskje synes det er behagelig å slippe det når de kommer hit.
SvarSlettMen jeg er enig, folk i Drammen er hyggeligere enn de fleste andre steder, og jeg synes jammen at folk på Fjell er hyggeligere enn de på Åssida også. Men her kan jo mange andre faktorer spille inn også, som at det er mange flere blokkbeboere her oppe.
Uansett tror jeg at hver by og bydel har sin egen kultur i stadig utvikling. Og stadig berikelse.
Bortsett fra at du overser det sakelige faktum at Åssida er best, så sier du mye klokt her ;-P
SvarSlettLokalpatriot allerede. Tenk det.
SvarSlett"Folk liker forenklinger sjøl der de ikke er nyttige, det må være det."
SvarSlettJeg syns det var veldig godt sagt!
Jeg er oppvokst både på Holmlia og Ellingsrud i Oslo, som jo er blant de områdene hvor det bor en særdeles høy andel av mennesker med en annen etnisk opprinnelse enn norsk. Jeg opplevde det som veldig nyttig i det at jeg fikk muligheten til å forholde meg til mennesker fra alle mulige slags land som klassekamerater, mer enn som "innvandrere", og det gjør det mulig å i større grad skille innvandring i seg selv fra de problemene som som oftest oppstår i forbindelse med innvandring av mennesker fra kulturer som er svært ulik vår egen. Jeg har både minner om hyggelige diskusjoner om Gud med ei muslimsk jente på vei hjem fra skolen, og minner om mindre hyggelige møter med de gjengene som hovedsaklig bestod av annengenerasjonsinnvandrere, som oppstod rundt skolen.
Ja, og måten storsamfunnet diskuterer innvandrere på som om de var en ensarta gruppe gjør at den jenta du diskuterte Gud med får ansvaret for det gjengfolka gjør. Det er ikke godt for noen ting annet enn å holde folk fra hverandre.
SvarSlettDet provoserer meg. Mektig. Sense: This makes none.
Driver du nå med snikkulturberikelisering?
SvarSlettJa, eller muligens snikjallifisering.
SvarSlettDet står alltid det samme i hvert eneste et av disse innleggene: «Jeg er flinkere til å se de positive sidene av saken», «jeg baserer meg ikke på forenklinger og generaliseringer», «jeg har venner som er innvandrere, jeg», bla, bla, blah. Negative vinklinger er alltid stereotype og generaliserende, positive er nyanserte og moralsk høyverdige. Ja. Jepp. Hadde vært fint om noen ville berike debatten med noe som ikke har blitt skrevet 100 ganger før, men.
SvarSlett