I overkant mye hensyn?

Dagbladet melder at KrF sitt landsmøte ikke får bruke parfyme under middagen. En kilde fra KrFU som enten hadde vett på å være anonym sjøl eller som sa noe så dumt at dagbladet tok avgjørelsen for ham eller henne sier at det virker som om noen har tatt i overkant mye hensyn.

I overkant mye hensyn. I overkant mye hensyn. I overkant mye hensyn?

Kjære anonyme KrFUer, hva var det du tenkte? At den som har bedt om at folk avstår fra parfyme har bedt om mer enn han eller hun hadde behov for for å få delta på festmiddagen? Eller at flertallets eventuelle forfengelighet må veie tyngre enn et par stakkars overfølsommes mulighet til å delta på festmiddagen?

Jeg har aldri sett noen med et handicap be om mer hjelp eller tilpasning enn det de trenger. Aldri. Ikke fra hjelpemiddelsentralen, ikke fra dem som fikser arrangementer de ønsker å delta på, ikke fra venner. Det skjer sikkert, men jeg tror ikke det er særlig vanlig. Derimot har jeg sett det motsatte flere ganger enn jeg kan telle, og gjort det sjøl også. Bedt om mindre enn det jeg trenger, for ikke å snakke om alle gangene jeg har latt være å delta framfor å la andre merke begrensningene mine. Det vanligste er å be om det minste en kan takle og bære resten av byrden sjøl. Og det må gå an å be om mer enn det også. I overkant mye hensyn?

Jeg tror vi har sånne meninger i alle ungdomspartier, kanskje de fleste ungdomsorganisasjoner - jeg har støtt på den slags ubetenksomhet i SU også, og fra det jeg hører fra andre partier virker det som om SU er av de flinkere ungdomspartiene. Men ungdomspartiene fungerer ofte som læringsarenaer. Litt av greia med læringsarenaer er nødvendigvis at ikke alle har lært alt enda.

Men holdningene jeg møter i SV både lokalt, på fylkesnivå og på sentrale arrangementer får meg jevnlig til å føle meg nyforelska i partiet mitt igjen. Konsentrasjonsproblemer, sier du? Du veit du kan få ekstra taletid om du trenger det? Ikke det, nei vel. Ja, selvfølgelig kan du sitte ytterst på rekka i dag. Ja, klart jeg kan sørge for at du kommer deg fram i rullestol. Ja, klart vi skal si fra i god tid hvis du må ta med noe sjøl. Ja, klart du kan se an hva du kommer til å bidra med i år, fint du sier fra. Ja, klart vi kan love å velge ny vara mellom årsmøtene om noe skulle skje med varaen din.

Men det viktigste er kanskje at det holder å forklare at et behov er der, jeg trenger ikke gå rundt og drive folkeopplysning mer enn jeg orker. Bare det å si fra er vanskelig nok noen ganger, men det blir lettere hver gang fordi Folk Er Fantastiske.

Jeg håper dette betyr at KrF har skjønt samme greia som SV. Jeg håper det gjelder de andre partiene også.

For de, eller skal jeg si vi, trenger oss. Et parti som ikke har plass til folk med ulike handicap mister en grunnleggende forståelse for en minoritets varierte virkelighet. Det blir for lett å se oss som snyltere, stakkarer eller ofre. I tillegg til all vår formelle og uformelle kompetanse har vi en veldig spesiell gave av forståelse å gi partiene våre, sjøl om noen kan bli irritert over at et helt landsmøte må legge et aspekt av forfengeligheten på hylla noen timer fordi noen har vist i overkant mye hensyn.