tag:blogger.com,1999:blog-306934282024-03-06T08:29:29.737+01:00Syltegeekom håp, politikk og andre livsnødvendigheter.Syltegeekhttp://www.blogger.com/profile/17119878508959100273noreply@blogger.comBlogger158125tag:blogger.com,1999:blog-30693428.post-76509013332110991642016-11-16T10:39:00.000+01:002016-11-16T10:41:52.886+01:00Fem bøker jeg brått fant ut at jeg måtte gjenlese- <i>The Fire Next Time</i> av James Baldwin<br />
- <i>On Bullshit</i> av Harry Frankfurt<br />
- <i>Partisanas</i> av Ingrid Strobl<br />
- "Politics and the English Language" av George Orwell<br />
- <i>Walking to Mercury</i> av Starhawk (roman) <br />
<br />
Flere betimelige bøker?Syltegeekhttp://www.blogger.com/profile/17119878508959100273noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-30693428.post-38619502828571829432014-06-16T10:28:00.001+02:002014-06-16T11:01:30.899+02:00Jeg mister språket mittJeg mister språket mitt. Jeg ser det skje: Sakte men sikkert blir jeg sugd inn i et halvakademisk, generisk bokmål. For å si det på et helt annet språk: You will be assimilated. Resistance is futile. <br />
<br />
Det handler om hva jeg leser, men også hva jeg skriver. De aller fleste skrivekreftene går til obligatoriske oppgaver, hjemmeeksamner, den slags. Det er en sjanger og jeg er i ferd med å lære den, men det er ikke gratis. Jeg mister språket mitt.<br />
<br />
Jeg vurderer å levere alle oppgaver på engelsk - de fleste er det forresten allerede på grunn av de faga jeg har. Det er ikke uproblematisk det heller, men i hvert fall slipper jeg å tjene det språket som skriver seg inn i huet mitt igjen og igjen.<br />
<br />
Jeg mister språket mitt, eller i hvert fall forandrer det seg. Men har det noen gang vært helt, egentlig? <a href="http://syltegeek.blogspot.no/2008/09/jeg-vil-ogs-ha-en-dialekt.html" target="_blank">Jeg har aldri mestra en dialekt godt nok til å lure noen som har den på ordentlig</a>.<br />
<br />
Jeg vil ikke at det som kommer ut av munnen min og fingrene mine skal bli en uformeling masse av -en og -et. Jeg vil ikke ha et standardisert bokmål, for jeg mistenker at det aldri vil føles helt som mitt, og jeg trenger et språk som er det. Samtidig skriver jeg selv og sjøl om hverandre, og ingen av dem er helt riktig, ingen av dem helt feil. <br />
<br />
De orda jeg liker best kjennes sterkere, riktigere, lettere å bruke til å uttrykke det jeg vil. Jeg kan så klart velge å bare fortsette å bruke dem. Jeg bare mistenker at på et eller annet tidspunkt vil de også begynne å føles kunstige om jeg tvilholder på dem, og at jeg ikke vil få det samme ut av det som vil erstatte dem. <br />
<br />
Jeg veit at det er et mer nøytralt språk. Jeg er sikker på at de aller fleste som leser ting jeg skriver vil sette pris på en sånn endring. Men jeg liker det ikke. Jeg mister språket mitt. Syltegeekhttp://www.blogger.com/profile/17119878508959100273noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-30693428.post-37047537672275439602014-06-15T15:25:00.000+02:002015-09-16T13:47:06.236+02:00Om tenåringslengsel og feministisk sci-fiLiker du virkelig sci-fi? spurte en noe vantro bekjent forleden. Jeg tror kanskje hun syntes hun nesten måtte spørre før hun prøvde å finne ut av det store mystiske hvorfor, sånn i fall hun hadde tatt feil. Det kunne vært kleint, at noen liker sci-fi er tross alt ikke noe en bare antar om folk sånn uten videre, sjøl med indikasjoner nok til stede. Jeg nikka og smilte og forsikra henne om at ja, jeg liker virkelig sci-fi. Ikke all sci-fi, noe mer enn jeg liker all sosialrealisme, men entusiasmen min er ekte, voldsom og etter hvert til og med fomlende akademisk. <br />
<br />
Da jeg var seksten, sytten, atten (og seinere, men særlig da) gikk jeg jevnlig rundt på Avalon, butikken på Paléet i Oslo som solgte science fiction, fantasy og den slags, og lette. Jeg visste ikke helt hva jeg lette etter, men at jeg lette var det ingen tvil om. Jeg visste noe om hva jeg likte: Da jeg var seksten leste jeg Isaac Asimov og Aldous Huxley, og de hadde noe av dette <i>noe</i>, men manglet noe annet av det. Jeg fant <i>The Handmaid's Tale</i> av Margaret Atwood på skolebiblioteket - hun hadde noe av det samme, og samtidig noe mer, en relevans, noe jeg trengte mer av. Jeg leste <i>Egalias Døtre</i> av Gerd Brantenberg, og den gjorde også noe, noe - fantes det ingen bøker som gjorde alt, gjorde det helt, det jeg trengte? <br />
<br />
Det er vrient å navigere en bokhandel full av bøker når en ikke veit filla om hva en leiter etter. Det var bare covere å gå etter og få anbefalinger - dersom Internett hadde sånt alt da hadde i hvert fall ikke jeg fått det med meg. Sjøl med en vag anelse er det vanskelig uten å ha orda, og hvem kunne jeg ha spurt? Det var visst noe jeg ville ha ut av disse bøkene som ikke var like viktig for de andre som ellers delte interessen min for sci-fi. Det var forresten ikke så mange, ikke som jeg kjente, i hvert fall. Jeg plukka med meg noen få tilfeldige bøker fra hyllene på Avalon. Noe var bra og noe var det ikke. Noe hadde noen biter av det jeg lette etter, noen hadde andre. <br />
<br />
Det tok årevis før jeg skjønte at det jeg var ute etter ganske ofte lå i overlappen mellom feminisme og sci-fi. Dette kan høres merkelig ut, jeg ser det: <b>Hvorfor skulle en ønske å ta med feminisme når en skal skrive om romskip og aliens, eller omvendt, hvorfor skulle en ville ta med romskip og aliens når en skriver om feminisme? </b>Det er mer rimelig enn det kan høres ut fordi sci-fi, sjøl dersom den skulle inneholde romskip og aliens, ikke er redusert til å handle om det. Spekulativ fiksjon er et breiere begrep som kanskje dekker det hele bedre, men jeg liker sci-fi om sci-fi. <br />
<br />
Hva er sci-fi da? Mye, men den biten jeg setter sånn pris på er mulighetene for å endre scenene for litterær utforsking av temaer. Implikasjonene av X teknologi eller Y kulturelle tabu kan undersøkes litterært uten å være begrensa av hvilken teknologi eller hvilke kulturer som finnes akkurat her og nå. Jeg er ikke så glad i Asimov som jeg var, men jeg synes han er på sitt mest interessante når han bruker roboter til å utforske hvordan de kan forandre menneskers relasjon til arbeid, eller hvordan mennesker frykter det ukjente og uforståelige. Det er for all del ikke de tinga han gjør mest av, han bedriver vel så mye latterliggjøring av sine meningsmotstandere som virkelig utforsking, men dog. Da jeg leste Asmov som sekstenåring ville jeg ha mer av utforskinga, og jeg lette etter forfattere som gjorde mer av det. <br />
<br />
På sitt beste kan sci-fi hjelpe meg å tenke ting jeg neppe ville ha tenkt
uten. Det trenger forresten ikke å være på sitt beste, jeg har lest
dårlige bøker som har åpna helt nye tankerom også. Det er anerkjent at litteratur kan gjøre det for folk, men mange ser ut til å gjøre et unntak for sci-fi. Kanskje de faktisk tror at det handler om romskip og aliens? (Mange norsklærere kan forskjellen på motiv og tema helt fint fram til det er snakk om akkurat science fiction.) Sci-fi gjort riktig er absolutt ikke dårligere egna til å gjøre den jobben enn annen litteratur. Sjøl sci-fi gjort galt kan hjelpe oss å undersøke hvilke antakelser vi har om hva som er universelt. <br />
<br />
Mens jeg nå veit hva jeg lette etter hadde Maren, seksten, sytten, atten lite å gå på. Likevel fant jeg, i hvert fall et par ganger: Min daværende kjæreste hadde fått <i>Exile's Song</i> av Marion Zimmer Bradley av en slektning. Jeg hadde lest <i>Avalon</i>bøkene hennes, et heller tvilsomt forsøk på Camelot fra kvinneperspektiv og brobygging mellom paganisme og kristendom. Dette var åpenbart noe helt, helt anna: En del av en lang, lang sci-fi-serie som først og fremst gjør men-hva-hvis-<i>sånn?</i>-tingen jeg liker så godt. De fleste av bøkene i serien har hatt et grundig besøk av <a href="http://www.tor.com/blogs/2010/09/the-suck-fairy" target="_blank">The Suck Fairy</a> siden da, men likevel: <i>Darkover</i>serien var akkurat det jeg trengte. Jeg har hele serien, og jeg tror jeg må ha lest <i>Thendara House</i> sikkert tjue ganger. <br />
<br />
Den andre boka jeg fant var <i>Jigsaw Woman</i> av Kim Antieau. Jeg lot være å kjøpe den i over et år fordi jeg likte coveret så godt - for hvor idiotisk er det vel ikke å kjøpe en bok fordi den har fin forside? På den annen side, er det ikke vel så idiotisk å la det være? Så den ble da med meg hjem til slutt, heldigvis. Den er ikke akkurat sci-fi, ikke akkurat fantasy, ikke akkurat historisk roman, ikke akkurat mytologi, ikke akkurat magisk realisme. Den er ikke akkurat noe som helst, men jeg leste den, og leste den igjen, og kjøpte den til tre venner til jul - ingen av dem likte den. Det er kanskje ikke så rart, det er en klein bok å lese nå - men det er kanskje nettopp fordi den betydde så mye for meg da. Jeg tror det var rett bok til rett tid. Den strakk hjernen min på riktig måte. <br />
<br />
Så jeg fant noe, og jeg mangla noe.<b> Jeg kunne ha finni Marge Piercey, Octavia Butler, Ingar Knudtsen, Nalo Hopkinson, Ursula le Guin, Vonda McIntosh, Lois McMaster Bujold.</b> Jeg husker forresten meg sjøl stående med ei bok av sistnevnte i handa og lure på om den var bra. Jeg satte den tilbake. Hvordan kunne jeg vel vite hva som var bra, hva som hadde det jeg var ute etter? Jeg leste min første Bujoldbok først for fire dager sida. Jeg ønska at jeg kunne ha sendt den tilbake til Maren, sytten år, som prøvde å hjelpe hjernen sin med å vokse men som ikke visste hvilke bøker som inneholdt det riktige fôret. Jeg føler meg sikker på at hun hadde likt den og like sikker på at hun ikke hadde klart å forklare noen hvorfor. <br />
<br />
Jeg har en lang rekke bøker jeg ville sendt bakover til meg sjøl. Det ville ikke vært de samme bøkene som de er for meg nå, klart de ikke ville, men noen av dem ville ha vært helt, helt riktige. Jeg mangla noe, jeg visste så innmari godt at jeg mangla det, og jeg finner stadig de tinga jeg gikk rundt og lette etter men ikke fant da. Jeg setter pris på dem, og de hjelper huet mitt å vokse nå også. Så ja, jeg liker virkelig sci-fi, og det å dra inn feminisme i sci-fi eller sci-fi i feminisme føles både selvfølgelig og som noe som fortsatt er litt sjeldent, litt dyrebart, og som fortsatt har veldig mye å gi, til meg og andre. Skål, sci-fi. Syltegeekhttp://www.blogger.com/profile/17119878508959100273noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-30693428.post-1415130584266817802014-02-19T10:18:00.001+01:002014-02-19T10:26:52.171+01:00Studieteknikk for forhatte tekster - om banning, sverting og ut-gulingJeg veit ikke om det bare er meg eller om dette er noe de fleste gjør. Det jeg veit er at jeg ikke ser det rundt meg. Derimot ser jeg at det ikke bare er meg som noen ganger heftig misliker en pensumtekst. Dette er det jeg gjør med tekster jeg misliker, hater, forvirrer eller som bare irriterer meg.<br />
<br />
Utstyr: Pensumtekst du eier*, gul-ut-penn, vanlig penn. <br />
<br />
<ol>
<li>Ikke bare gul ut det som er viktig, gul ut det som irriterer deg. </li>
<li>Teksten er som den er, men margen er din! Skriv snarky kommentarer, øs ut edder og galle. Ville horder av spørsmålstegn, banning og WTF?!? gjør seg også. </li>
<li>Når du er ferdig med å lese gjennom, samle alle kommentarene. Noen av dem viser seg ofte å være samme poeng, de kan du slå sammen. Noen av dem har kanskje blitt forståelige eller mindre plagsomme underveis, de kan droppes. </li>
<li>Omformuler disse kommentarene til spørsmål som en kan stille en foreleser eller seminarlærer uten å virke som en kranglefant (eller i mitt tilfelle, uten å bruke opp kranglefantkvoten min, den trengs gjerne til andre ting). </li>
<li>Ta spørsmåla med på forelesning. Nei, ikke for å stille alle sammen. Ofte vil forelesninga gi svar på mange av dem. </li>
<li>Resten går det an å stille, de som du tenker er relevante i plenum, resten direkte til foreleser eller lærer etterpå. Jeg pleide å være redd for denne biten, men så lenge jeg følger punkt 4 blir ingen sure for det, tvert imot. </li>
<li>Det er helt greit å fortsette å hate teksten etterpå. Målet her er ikke forsoning, bare forståelse. </li>
</ol>
<br />
<span style="font-size: x-small;"><span style="font-size: xx-small;">*Jeg tror ikke på helvete, men jeg tror litt på et eget sted der for folk som vandaliserer biblioteksbøker. </span></span>Syltegeekhttp://www.blogger.com/profile/17119878508959100273noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-30693428.post-29072875623397181062013-05-08T15:00:00.004+02:002013-05-08T18:09:36.206+02:00LærereJeg begynte så smått på denne posten forrige uke, men da jeg så at det denne uka er <a href="http://www.apples4theteacher.com/holidays/teacher-appreciation/when-is-teacher-appreciation.html" target="_blank">Teacher Appreciation Week</a> måtte jeg bare fullføre den. Gode lærere er så viktig! <br />
<br />
<b>Jeg har i dag også skrivi mail til to dyktige lærere jeg har hatt på UiO det siste året</b>:<br />
<br />
En lærer jeg har dette semesteret som har fått meg gjennom <a href="http://www.uio.no/studier/emner/hf/ilos/ENG2158/index.html" target="_blank">et grammatikktungt emne</a> jeg neppe ville hatt sjans til å få til med en dårligere lærer.<br />
<br />
Og en jeg bare hadde forrige semester men som hjalp hjernen min å strekke seg så mye at det føltes som om potensialet mitt vokste for hver undervisningstime.<br />
<br />
De er langt i fra de eneste gode lærerne jeg har hatt ved UiO, altså, men jeg har ikke tenkt å spamme alle gode lærere jeg har hatt. Her i bloggposten kan jeg likevel nevne flere av dem, forhåpentligvis uten sjenanse for noen av oss:<br />
<br />
Han som lot meg bygge lego i seminargruppa etter at jeg hadde forklart at det hjalp på konsentrasjonen og endatil ga meg kudos for at jeg hadde finni sånn en god strategi for å takle konsentrasjonsvanskene mine.<br />
<br />
Hun som forsikra (eller snarere beroliga) meg om at dersom jeg valgte emner jeg brant for ville det ikke være bortkasta, men heller fort vekk lønne seg i form av bedre karakterer.<br />
<br />
Hun som snakka så godt om amerikansk litteratur at jeg satt som et tent lys med tårer i øya under flere forelesninger - og det i et introduksjonsemne.<br />
<br />
Han som tok imot kritikken min som om den var etterlengta (og som dessuten aksepterte lesetips).<br />
<br />
Hun som brukte Yodasitater for å lære bort syntaksregler.<br />
<br />
Disse lærerne, dere. Disse lærerne. Jeg har ikke ord - i hvert fall ikke gode nok ord. <br />
<br />
Så er det de andre bitene, som ikke akkurat handla om læring men som betydde all verdens likevel. De som har sett sjokkert på meg da jeg sa at jeg ikke var sikker på om jeg kom til å ta en master. Hun som satte opp tekster om hvitt privilegie på pensum, og endatil visste at klasse fantes. De som har snakka om meg som en person med evner og hjulpet meg å tro på meg sjøl. De som har tatt seg til til å snakke med meg i pauser og etter timene fordi de har sett engasjementet mitt. De som har vært fleksible når jeg har trengt det. De som har sagt at til semesteroppgaven kan vi godt lage vår egen oppgave dersom problemstillingen er god nok og krevende nok. De som har gitt god og konkret feedback som det er masse å lære av, sjøl om de veit at de fleste studentene neppe kommer til å gripe den muligheten.<br />
<br />
Disse folka. Disse folka. Disse folka gjør at jeg fortsatt elsker universitetet. Disse folka gjør meg imponert, og ikke så reint lite ydmyk over å ha fått ha disse lærerne. Noen av dem er professorer. Noen er ikke fast ansatt en gang. Det finnes lærere utafor universitetet og utafor skolesystemet også, men akkurat i dag handler det om de som er der og har gjort min verden større. Jeg er så takknemlig. Jeg er så heldig. Syltegeekhttp://www.blogger.com/profile/17119878508959100273noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-30693428.post-21355418304879771022012-07-26T11:53:00.002+02:002012-07-26T11:53:57.960+02:00Rasist, jeg?<b>Jeg lever i en kultur som gjør sitt ytterste for å lære meg at noen mennesker ikke er helt mennesker, som prøver å lære meg at noen barn skal kategoriseres som innvandrere før de kategoriseres som barn</b>, som dyrker "oss"- og "dem"motsetninger. Som oppfordrer oss til å, når vi ser folk som ser ut til å tilhøre en "dem"- gruppe gjøre noe vi ikke liker, konkudere med at sånn er "de" alle sammen. Det vi hører igjen og igjen skaper en følelse av at vi veit hvordan ting henger sammen. Det er nyttig. Det er farlig også. <br />
<br />
Samfunnet vårt er rett og slett skikkelig rasistisk. Tror du meg ikke? Våg å velge rolig observasjon en stund. Legg merke til hva du tenker når du er uenig. Bare det. <br />
<br />
Dette gjelder ikke bare hudfarge og hvilket land folk (eller foreldra,
eller besteforeldra) har kommet fra, så klart. Det samme gjelder hvordan
folk tenker på rullestolbrukere, blinde, anti-rasister, kvinner, menn
og så videre. Det gjelder både de korta vi har fått utdelt og de vi velger, mer og mindre bevisst. <br />
<br />
Det betyr ikke at vi alltid tenker rasistisk, så klart. <b>Vi ser unger som unger, folk som folk, øyne som øyne og individer som individer - deler av tida gjør vi det. Det betyr bare at det er vanskelig å ikke bli påvirka.</b> Jeg tror det er umulig å leve i en rasistisk kultur uten å ha rasistiske tanker - i hvert fall om en er noe som helst mottakelig for sosialisering, og det å ikke være det er jo mildt sagt heller ikke noe gode. <br />
<br />
<b>Trikset er ikke å bestemme seg for å ikke ha rasistiske tanker.</b> Trikset er ikke å skamme seg hver gang en har dem, og det er definitivt ikke å late som om en ikke har dem eller å dyrke stolthet over hvor lite rasistiske vi er. Hvorfor de to siste der er et problem? Det vi fortrenger får vi ikke takla skikkelig, ikke forholdt oss ordentlig til. <b>Jeg ser for meg at vi kan mye bedre enn et rasistisk samfunn med noen rasismefortrengende antirasister.</b> Hvis vi ikke er oss bevisst hva vi tenker er det vanskeligere å avsløre. Hvis vi observerer hva vi tenker og stiller spørsmål står vi sterkere. Da slipper vi bytte ut et rasistisk standardtankesett med en antirasistisk standard, som jo også kan ha usannheter og problematiske ting ved seg (her er det et stort spenn og mye variasjon). <br />
<br />
Poenget her er altså ikke å kategorisere tanker og handlinger som rasistiske, nøytrale, antirasistiske. Poenget er å stille seg noen betimelige spørsmål når vi trekker kjappe konklusjoner: <b>Veit jeg det der? Tror jeg det der? Hvorfor tror jeg det der?</b> Er det fordi jeg har hørt det mange ganger? Er det fordi foreldra mine tror det? Er det på grunn av hun der usympatiske naboen jeg hadde? <br />
<br />
<b>Vi trenger ikke vite hva som er kulturforskjeller, hva som er umenneskeliggjøring (og hva det gjør - men spennende er det!), hva som er fattigdom, og hva som ikke er spesielt forskjellig i det hele tatt. Alt dette er nyttig. Jeg for min del synes alt dette er spennende også. Men jeg tror det viktige er den tålmodige observasjonen av oss sjøl. </b>Syltegeekhttp://www.blogger.com/profile/17119878508959100273noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-30693428.post-63910531589936962962012-03-07T12:39:00.001+01:002012-03-07T12:43:40.537+01:00CupcakesmysterietJeg glippa et debattmøte i går, der det blant anna skulle handle om Marta Breens artikkel <a href="http://www.prosa.no/2011/den-nye-husmorskolen/">"den nye husmorskolen"</a> i <a href="http://www.prosa.no/">Prosa</a> som kaller cupcakesdilla og andre beslekta fenomener et tilbakeslag for feminismen. Jeg er ikke uenig. Det ER et tilbakeslag - eller om ikke anna er det synliggjøring av et tilbakeslag. <br />
<br />
Men likevel: Vi kan ikke avfeie det å gå tilbake til (og pusse opp, og fotografere, og legge ut på bloggen) gamle husmoridealer som et ulogisk, uforståelig valg. Det er både forståelig og logisk.<br />
<br />
For vi blir uansett dømt på hjemmebane. Sjøl når det egentlig er noen andre som har hovedansvaret, eller når det er pinlig nøyaktig delt på midten, er det fortsatt av en eller annen mystisk grunn kvinnene som får kjeft, ros, talende blikk og så videre. Særlig etter at vi har danna par og fått barn. Vi kan til nød holde på illusjonene fram til det, men da blir det så alt for tydelig. <br />
<br />
Det er ikke noe mystisk ved at damer velger å jobbe på den arenaen de uansett blir bedømt på og ikke slipper unna. Å gjøre en jobb godt er tilfredsstillende. Å få pepper for en jobb som ikke er gjort er slitsomt. <br />
<br />
Det er nok ikke bra for kvinner som gruppe med trender som dette, siden de fleste verken kan eller vil slutte på jobben for å bli husmor på heltid, men for enkeltpersoner som har anledning kan det være et rasjonelt valg: en vei ut av et dobbeltpress. <br />
<br />
Det er presset som er problemet, ikke kakene. Jeg ønsker meg en verden der kvinner og menn som bor sammen blir sett på som jevnt ansvarlige for hjemmene sine, ungene sine, maten sin. <br />
<br />
Vi (kjønn tilside) kan begynne med å observere hva vi tenker neste gang vi kommer hjem til et heteropar som har det litt mer (eller litt mindre) rotete enn vi sjøl har det. Holder vi også noen ansvarlig, har vi også antakelser? Vi kan begynne med å utfordre det når noen snakker som om det er kvinner som automatisk har ansvaret for hybelkaninene. Vi kan reagere når folk har rare antakelser om menn som tar ut pappaperm ut over det de må. Vi kan si fra når vi ser presset utøvd. Vi kan la være å utøve det, vi kan være en motvekt. <br />
<br />
Vi er ikke fri fra kulturen vår, men vi har vår hverdagslige påvirkningskraft.Syltegeekhttp://www.blogger.com/profile/17119878508959100273noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-30693428.post-57177490925483722812011-06-17T14:10:00.000+02:002011-06-17T14:10:58.511+02:00Zen og kunsten å lukke øya for barnefattigdom (kladdemappearkeologi)Niende posten i <a href="http://syltegeek.blogspot.com/2011/05/kladdemappearkeologi-prosjektet.html">prosjekt kladdemappearkeologi</a>. Denne bestemte jeg meg for å skrive om til et leserinnlegg som jeg sendte til lokalavisa. Det sto en språklig sensurert variasjon av den på trykk et par dager etter artikkelen som provoserte den. <br />
<br />
<br />
Jeg er forbanna i dag. Fattigdom kan få munn og fingre til å sprute ord når som helst, og evnen til å lukke øya for realitetene like så, men <a href="http://dt.no/nyheter/vi-ma-skjerpe-oss-1.6155125">når Drammenspolitikere sier at hvor ille denne barnefattigdommen er, det visste vi ikke</a> er det vanskelig å ikke stoppe opp i fres og splutt og andre styggere og mindre givende utsagn. <br />
<br />
For det er ikke sant. Det er mulig for en vanlig drammensborger å ikke ha visst, men det er ikke mulig for de folkevalgte. <br />
<br />
Politikerne kjenner sosialhjelpssatsene. Som oss andre kjenner de også prisene på dagligvarer, klær og andre vanlige ting en trenger. De kjenner barnetrygdssatsene. Når flertallet i Drammen igjen og igjen har valgt å si at barnetrygda skal trekkes fra livsoppholdet, da har de visst hva dem det gjelder ender opp med å ha å rutte med: Ikke særlig mye. <br />
<br />
Ikke bare det, flertallet har visst at det finnes alternativer. De har sett SVs forslag til alternativt budsjett og de har prioritert annerledes. De har sjøl designa det budsjettet som blei vedtatt. Barnefattigdommen er valgt, og den er valgt av dem sjøl. <br />
<br />
Så det er tullprat når Baumann og de andre sier ikke at de ikke har visst. Derimot har jeg ingen problemer med å tro at de ikke har forstått. Det kan være vanskelig å ta inn over seg realitetene, men gode politikere må kunne slutte fra kunnskap til forståelse. Forhåpentligvis er det noe som kan læres, for flertallet av de folkevalgte i Drammen har ikke evna det til nå.Syltegeekhttp://www.blogger.com/profile/17119878508959100273noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-30693428.post-90666923366258226672011-06-16T09:42:00.000+02:002011-06-16T09:42:27.159+02:00Parade (kladdemappearkeologi)Den åttende posten i <a href="http://syltegeek.blogspot.com/2011/05/kladdemappearkeologi-prosjektet.html">prosjekt kladdemappearkeologi</a>. Skrivi etter paraden i fjor. <br />
<br />
<br />
Jeg har gått i paraden i år, for aller første gang. Det skulle litt til å overbevise meg også, for jeg hadde sånn fordommer mot dette paradestyret. <br />
<br />
Ikke sånn å forstå at jeg trodde at det <i>bare</i> bare var freakshow, men jeg trodde at det <i>nesten</i> bare var det og at resten var små untak som drukna i ståheien. Det var jo det jeg hadde sett på TV! Dessuten veit alle at...<br />
<br />
Til å være såpass høylydt mediekritisk glemmer jeg forbløffende ofte hvordan klipping og vinkling funker når det er noe jeg sjøl ikke er involvert i. Jeg tar visst fortsatt avgjørelser på et alt for tynt grunnlag når jeg ikke tenker meg om. Hverdagens kildekritikk, er det noen som har mestra den? Jeg er lutter øre. <br />
<br />
I år gikk jeg sammen med <a href="http://sv.no/content/view/full/16053">SVs homonettverk</a> og andre SVere. Til tross for at jeg la merke til at det var SVere strødd over hele paraden i mange ulike organisasjoner og grupperinger var vi flere enn de andre partiene jeg så. Partifeller pleier å være engasjerte folk, så det var ikke noen overraskelse. <br />
<br />
Klart det er show og bråk og ståhei. Tanken er å vise mangfoldet, og det er mange som har noe å vise fram. Jeg er glad for det, så snart jeg skjønte at det normale har en plass i mangfoldet også. Det handler ikke om de normale versus freaksa heller, om hvem som skal eie homoparaden. Den kan vise all variasjonen, være litt show. Noen synes best, det er flere av de andre. Det jevner seg ut, sjøl om vi alle veit hvem det er artigst å ta bilde av. <br />
<br />
<br />
(Et PS angående standområdet: Til den som satte standen til <a href="http://www.norwaybears.com/">bamseklubben</a> ved sida av standen til <a href="http://www.dyrsrettigheter.no/">NOAH</a>: Takk, jeg lo så jeg fikk vondt i magen.)Syltegeekhttp://www.blogger.com/profile/17119878508959100273noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-30693428.post-84533184102098271772011-06-14T14:38:00.000+02:002011-06-14T14:38:35.585+02:00Kall (kladdemappearkeologi)Post sju i <a href="http://syltegeek.blogspot.com/2011/05/kladdemappearkeologi-prosjektet.html">prosjekt kladdemappearkeologi</a>. Jeg lot være å poste den fordi jeg så noen måter det kunne ende opp med å blåse fra begge sider, både av dem som føler de har patent på ordet, og de som aksepterer og patenten og tar avstand med alt de kan assosiere med patentinnehaverne. Vel, blås, her er den likevel. <br />
<br />
<br />
"Men hun kan jo ikke få oppføre seg sånn!" splutter jeg. <br />
<br />
"Nei, så klart," sier han, "men - hun har et kall." Vi snakker om et menneske som ikke kan oppføre seg og som stadig ødelegger for andre, men som folk vegrer seg for å gjøre noe med fordi det som kristne føles litt upassende å kaste ut noen som snakker om at de har et kall. Hvem er vi til å blande oss i DET? <br />
<br />
Jeg har sett det andre steder også, og hørt om det oftere. I organisasjoner og andre steder det skal gjøres en jobb er det høy takhøyde for folk som oppfører seg dårlig fordi de har et kall, enten det kalles det eller noe anna. <br />
<br />
Jeg har stor respekt for kall, enten det er av religiøs, sekulær eller sammensatt art, men er det egentlig å gjøre ære på kall å la dem som har det eller hevder å ha det oppføre seg dårlig uten å gi de sanksjonene vi vanligvis ville gitt? <br />
<br />
Når jeg bruker ordet kall mener jeg en visshet om en hovedoppgave i livet. I de abrahamske religionene vil dette gjerne være noe som kommer fra Gud, men jeg velger å bruke begrepet breiere fordi jeg mener det da dekker noe som ser ut til å være helt likt - bortsett fra troa på kilden til det. <br />
<br />
Å respektere kall kan være en god ting, men hvordan skiller vi mellom et kall og et oppheng? Det hadde vært så mye greiere dersom et kall kunne bevises, et vitenskaplig skille mellom kall og ikke-kall, så kunne vi i hvert fall skilt ut dem som ljuger eller tar feil, men jeg er ikke sikker på om vi burde skille om vi hadde kunnet. <br />
<br />
Hvis en person opplever å ha fått et kall, mener jeg at det må innebære at personen ser seg sjøl som sterk nok til å gjøre det som gjøres skal, og forstår at det er en sjøl som gjør jobben, ikke en eller annen mirakelmaskin. Det passer så vidt jeg kan skjønne dårlig inn i kristen mytologi at Gud skulle fjerne alle prøvelser for noen. Sterk rygg, ikke lett bør ser ut til å være greia. <br />
<br />
Tilsvarende er det hvis en person er kalla av andre ting. Det finnes ingen suksessgaranti, men jobben skal gjøres likevel. Hvorfor skulle verden rundt bøye seg for den som er kalla til å gjøre en jobb?<br />
<br />
Jeg tror mange ønsker å vise respekt når noen snakker om at de har et kall, mer jo mer de tror på kilden til kallet, mer jo mer de tror på arbeidet som beskrives. Jeg tror det er derfor de noen ganger aksepterer oppførsel de ikke ville akseptert fra andre. Det er sikkert iblanda god, gammeldags konfliktskyhet og noen ganger til og med en sunn eller usunn dose respekt for de gale (det er en klar overlapp her), men først og fremst tror jeg at det er et forsøk på å vise respekt for kallet. <br />
<br />
Jeg forstår det behovet, men tror samtidig at det finnes en sunnere måte å gjøre dette på: Respekter jobben, ikke alt det den som gjør den måtte finne på. Hjelp med jobben som skal gjøres om du vil gjøre noe. Ikke vær redd for å si fra. Hvis du mener noen er satt her på jorda for å gjøre et arbeide, så følger det vel at det er her jobben skal gjøres, og at dette er noen som kan takle virkeligheten som den er - eller i verste fall med din hjelp lære seg å gjøre det. Den som har et kall kan forvente respekt for jobben de gjør, ikke kallet til å gjøre den. <br />
<br />
Vi forstår kallet vårt gjennom den linsa det vanlige livet vårt er. Uansett hvor klart vi måtte huske kallet, uansett hvor mye det kjennes som om det er med oss, vil det være et fortolka kall vi har med oss. Hvis det ikke var sånn ville vi neppe kunnet være i stand til å være her og gjøre jobben. <br />
<br />
Legg av ærefrykta. Legg av statusen. Fokuser på jobben.Syltegeekhttp://www.blogger.com/profile/17119878508959100273noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-30693428.post-56178176602317236812011-06-13T20:19:00.000+02:002011-06-13T20:19:13.757+02:00Hverdagshelter 3: Bestemor ser deg, og vi andre også. (Kladdemappearkeologi)Post nummer seks i <a href="http://syltegeek.blogspot.com/2011/05/kladdemappearkeologi-prosjektet.html">prosjekt kladdemappearkeologi</a>. Skrivi for over to år sida. Jeg lot i utgangspunktet være med å poste den fordi jeg følte at jeg hadde gått et godt stykke over streken - en forenkling her og der kan være nyttig, men dette blei for drøyt. Dessuten er damen muligens gjenkjennelig, men det er mindre problematisk, siden det i så fall utelukkende er på oppførselen. Verre er det at det slett ikke er enkelt å vite hvordan en skal ta seg av folk som oppfører seg fullstendig på sida av det som er greit. Jeg har tanker om det som går på tvers av dem jeg har her. <br />
<br />
Jeg poster den nå likevel fordi det likevel er noe i den jeg liker, noe om å si fra. Jeg mener fortsatt at poenget er riktig - det må bare ikke forveksles med uproblematisk, eller det eneste riktige. <br />
<br />
<br />
<br />
Mamman min hadde en kronikk på trykk i <a href="http://dt.no">lokalavisa</a> for en drøy uke sida. Budskapet var at respektable damer kan i kraft av sin respektabilitet bidra til å redusere volden i det offentlige rom, bare ved å ikke snu seg vekk. <a href="http://tantemy.blogspot.com/2009/04/bestemor-ser-deg.html">Hele kronikken ligger her</a>, og er absolutt verdt å lese. <br />
<br />
For det er hverdagshelting, det. Det svei litt også - det minna meg på alle de gangene jeg ikke har sagt fra, sjøl om jeg er i tjueåra og altså ikke i målgruppa her. <br />
<br />
Som en gang på bussen. <br />
<br />
Det er ei eldre dame som jevnlig trakasserer andre mennesker, stort sett for å være ugudelige, brune eller internettbrukere. Det går mye i Satan og Satans Verk. Munnen går som en kvern, stiller ut alle redslene og alt hatet i huet hennes for alle som måtte befinne seg i nærheten. <br />
<br />
Grunnene til at jeg for min del ikke har sagt fra til henne de fleste gangene er sammensatte. Jeg tror ikke det faktisk kan hjelpe henne. Jeg ser at hun har det jævlig og har vært redd det skal bli verre for henne. Det å være stille er en måte å ikke slippe til det hun sier, i teorien. <br />
<br />
Denne gangen var det på Fjellbussen. Fjell er den bydelen som har de laveste husprisene, de høyeste blokkene og de fleste innvandrerne, så Dagens Ord var så klart innvandrere. Alle innvandrere var kriminelle og burde sendes ut av landet, og DU med BARNEVOGNA, har du ikke annet å gjøre enn å komme hit og snylte og kan du ikke dra tilbake dit du kom fra og vi skulle kasta dere på sjøen, ja, og... <br />
<br />
Det var sikkert bare tre-fire minutter, men hun rakk å si ganske mye på den tida. Og vi, medpassasjerene hennes, sa ingenting. All redselen forvridd til hat i stemmen, alt det samme i orda, og jeg tror vi alle som en var sikre på at det ikke var noe vi kunne gjøre for henne. Hun er for langt ute til at vi kan hjelpe henne og stillhet kan virke som en underlig respekt for de gale, men skal folk trenge å sitte der å bli hata? Jeg tørka en tåre. Herregud, grine på offentlig transport. <br />
<br />
Men så kommer hun, en av hverdagsheltene, tenåringsjenta. En ridder i skinnende boblejakkerustning som har sitti litt lenger bak på bussen. Og hun sier "du kan jo ikke snakke sånn til folk!" Så naivt, tenker jeg, å tro at hun vil høre. Jeg har prøvd det før, med henne, de fleste har vel det. En ropende diskusjon er i gang. Vel, ikke diskusjon, men skrikinga og fokuset til den gale er plutselig bare på jenta. <br />
<br />
Så tenker jeg at sjøl om det ikke nytter å nå inn til denne dama så kan hun faktisk ikke skrike noe særlig verre enn hun allerede gjør. Den eneste forandringa er hvem hun ser på når hun skriker. Det får minst en av dem som sitter rundt til å føle meg litt bedre, og hun med barnevogna ser letta ut hun også. Til syvende og sist er det ikke så bra å holde kjeft heller, men det er ikke lett å si fra når det er en sjøl som blir angripi. <br />
<br />
Jeg tror at når hun eller noen andre angriper noen som er tilstede neste gang er det min tur til å si fra, sånn at folk skal slippe å sitte å høre på edder og galle om seg sjøl. Jeg tåler litt skriking på en god dag. Jeg tåler å se henne i øya når hun skriker også. Det vil antakeligvis ikke hjelpe henne, men det vil ikke skade henne heller, og det vil kunne hjelpe meg og folk rundt. <br />
<br />
Hva skal du bli når du blir stor, Maren? Hverdagshelt, som fjortisjenta på bussen og som mamman min. En sånn som sier fra. En som tåler konsekvensene av å si fra. Det vil jeg bli når jeg blir stor.Syltegeekhttp://www.blogger.com/profile/17119878508959100273noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-30693428.post-32693965672882046872011-06-10T09:01:00.001+02:002013-03-03T18:24:19.294+01:00Edward, Bella og hvordan gjenkjenne en konebanker (kladdemappearkeologi 5)Dette er den femte posten i <a href="http://syltegeek.blogspot.com/2011/05/kladdemappearkeologi-prosjektet.html">prosjekt kladdemappearkeologi</a>. <br />
<br />
<br />
Hvorfor jeg leste Twilight? Lang historie, men jeg hadde ingen forventning om å sette pris på den. Noen ganger slår sånt feil, og bøkene jeg trodde jeg leste for å kunne kritisere skikkelig blir favoritter, men denne gangen viste det seg at det er mulig å falle gjennom gulvet. <br />
<br />
Rett etterpå satt jeg og bladde i zinen "<a href="http://zinelibrary.info/learning-good-consent">learning good consent</a>" og fant ei liste over <b>tegn en ofte finner hos folk som banker eller planlegger å banke partneren sin</b>. Hvis noen har tre eller mer av disse er det god grunn til å være på vakt, står det. Jeg skal ikke referere hele lista, men heller dra fram noen punkter jeg la spesielt merke til.<br />
<br />
2. <b>Kontrollerende oppførsel.</b> Kan hevde at den er basert på bekymring for partnerens sikkerhet. Her står det også noe om sinne og liten villighet til å la partneren ta egne valg om personlige anliggender. <br />
<br />
3. <b>Raskt involvert</b>: Presser til usedvanlige raske samboerskap, forlovelser osv. Bruker utsagn som "du er den eneste jeg kan snakke med," "jeg har aldri følt meg elsket før," gir inntrykk av at bare partneren kan redde ham fra undergangen. <br />
<br />
4. <b>Urealistiske forventninger. </b>Trenger partneren til alt. "Hvis du elsker meg er jeg alt du trenger - du er alt jeg trenger."<br />
<br />
5. <b>Isolasjon.</b> <br />
<br />
9. <b>Slem mot dyr eller barn.</b><br />
<br />
11. Det meste her er ikke relevant, men <b>lar ikke partneren sove</b> måtte med. <br />
<br />
13. <b>Ut-av-det-blå humørsvingninger.</b> <br />
<br />
15. <b>Trusler om vold.</b> Dette inkluderer alle trusler om å kontrollere partneren ved makt. <br />
<br />
16. <b>Vold mot gjenstander.</b> <br />
<br />
17.<b> Bruk av makt under krangler.</b> <br />
<br />
<br />
Tre eller mer skulle altså være grunn til å være på vakt. <b>Vår bleike, glitrende venn scorer ti av sytten. </b>Det kunne vært tolv, men jeg tok ut to jeg var i tvil om. <br />
<br />
Det plager meg ikke at det finnes bøker der sånt skjer, men det er skummelt når det for mange blir malen på et romantisk forhold. Det kan gjøre det vanskeligere å se når en situasjon er farlig, vanskeligere å vite når en skal komme seg ut. For mange av de som slår, gjør det ikke før de er sikre på at partneren ikke lenger er i stand til å komme seg ut. <br />
<b><br />
Måtte de drittsekkene ta feil.</b>Syltegeekhttp://www.blogger.com/profile/17119878508959100273noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-30693428.post-41344370275087514202011-06-09T09:56:00.002+02:002011-06-10T16:37:34.889+02:00Skjemaangst i en rigid hjerne (kladdemappearkeologi 4)Post nummer fire i <a href="http://syltegeek.blogspot.com/2011/05/kladdemappearkeologi-prosjektet.html">prosjekt kladdemappearkeologi</a>. Publisert, og så sletta i et øyeblikk av vill panikk. <br />
<br />
<br />
Jeg er redd for skjemaer. Ikke skjemaene i seg sjøl, så klart, men for konsekvensene hva jeg skriver der kan ha. Hvordan veit jeg at jeg svarer riktig når jeg ikke veit hva de mener med spørsmåla de stiller? Jeg veit ikke det. Jeg må gjette, og som regel når det er snakk om skjemaer er det snakk om store ting, store konsekvenser om noe skulle gå galt. De spør stort sett om sånt fordi de har bruk for opplysningenne for å ta en avgjørelse. Noen steder står det til og med at jeg er inneforstått med at det kan medføre erstatningskrav å gi uriktige opplysninger. <br />
<br />
Mener de brutto eller netto der? Det må jeg visst spørre om, greit nok.<br />
<br />
Og Sara, som til en viss grad lyder navnet vesle sambo, er ikke samboeren min på ordentlig siden vi ikke er kjærester og har hver vår økonomi men deler på maten og funker som en slags valgt familie. (Og hvorfor skal forresten relasjoner basert på romantisk kjærlighet og sex være bestemmende for økonomi? Hvorfor ansees de som mer stabile? Sånt pleier ikke gjøre meg i stand til å ta de beste langtidsavgjørelsene, og jeg tror ikke det er så uvanlig.) Jeg krysser av for samboer og for enslig. Jeg veit at det er feil, og jeg ser at det ser rotete ut, men det er de eneste måten jeg kan svare ærlig på. Eller kanskje jeg finner en eller annen måte å forsvare å fjerne et av kryssa seinere. <br />
<br />
Og hvor mange er egentlig i husstanden? Internett forteller at en husstand er personer som hører til i samme husholdning, og at en husholdning kan ha med mat eller økonomi å gjøre. Jeg antar at det er økonomi her. Det virker litt utdatert, jeg kjenner da mange par med hver sin økonomi, og de fleste samboende par jeg kjenner har en mellomting mellom separat og fellesøkonomi. Og hva skjedde med felles bosted, det må da være med? Og hva med Vesla mi?<br />
<br />
Jeg er redd de kommer til å synes jeg er dum som ikke klarer å fylle ut skjemaet sånn som de har tenkt. Jeg forstår at det logiske er å spørre enten menneskene som skal behandle skjemaene, menneskene som har skrivi skjemaene, eller mennesker som har Peil På Skjemaer. Det går derimot ikke like greit å forstå hvordan de alle sammen kan ha helt forskjellige svar. Ikke bare de forskjellige etatene, men de forskjellige menneskene i Vesenet ser ut til å definere ord som husholdning helt forskjellig. <br />
<br />
Skjemaer er en kommunikasjonsform jeg ikke mestrer, og det ser det ikke ut som om det er særlig mange andre som gjør heller. Jeg tror de faker. Hvis det ligger definisjoner i bunnen her tror jeg ikke alle har lest dem. Og om definisjonene var på plass og allment forstått ville jeg vel fortsatt trengt noen bokser med "annet" ekstra. <br />
<br />
Samtidig ser jeg at jeg er for rigid, for opptatt av Sannheten. Kanskje Sannheten ikke får plass på et skjema. Men det er jo den de er ute etter, er det ikke? Det er den de skal basere avgjørelsene sine på. <br />
<br />
Jeg er redd for skjemaer.Syltegeekhttp://www.blogger.com/profile/17119878508959100273noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-30693428.post-65597125343568389072011-06-08T10:21:00.004+02:002011-06-10T16:37:49.470+02:00Dø om så det gjelder (kladdemappearkeologi 3)Tredje post i <a href="http://syltegeek.blogspot.com/2011/05/kladdemappearkeologi-prosjektet.html">prosjekt kladdemappearkeologi</a>. Skrivi november 2009. Kan stå for den som situasjonen er i dag også. <br />
<br />
<br />
Jeg er medlem i SV. Jeg er aktiv i SV. Jeg har noen verv, men jeg er ikke noen viktig person og har ingen planer om å bli det. Jeg har en plass i partiet akkurat nå, og jeg liker den. Kort sagt, jeg er en menig SVer, og det er mange som meg. <br />
<br />
Ikke sånn å forstå at vi er noe i nærheta av ei homogen gruppe, at vi alltid er enige om alt mulig. Det er de som mener og har ment det lenge at regjeringssamarbeid er en dårlig sak - og de som mener at det er en god, siden påvirkning er bedre enn ikke påvirkning. Begge deler er helt greie synspunkter. Men i det siste har jeg hørt et par SVere si at vi nå risikerer for mye. <br />
<br />
<b>Naturligvis risikerer vi mye, vi risikerer oss sjøl som parti.</b> Vi kommer nok til å få juling, spørsmålet er hvor mye heller enn hvorvidt. Kanskje vi blir liggende nede lenge, kanskje vi dør av dette. Men partiet er ikke til for seg sjøl, det er til for politikken. <b>Dersom vår overlevelse blir viktigere enn politisk påvirkning i retning det vi tror på har vi tapt. Fram til det har vi det ikke. </b><br />
<br />
Jeg har hele tida tenkt at vi har gått inn i dette med åpne øyne. Risikoen er oss som parti. Fair stakes, klare og tydelige, ikke sant? Likevel: Hva hvis noen av dem som har vært med på å ta denne avgjørelsen er de samme som ikke har sett denne risikoen og nå vil ut? Og enda verre, hva hvis det er flere? Nok til å avgjøre saken, flere landsmøter på rad? Den tanken skremmer meg, uansett hvor fornuftig og riktig den risikoen måtte framstå for meg. <br />
<br />
Neida, jeg tror ikke på den, ikke egentlig. Jeg tror de fleste veit omtrent hvordan det henger sammen, enten de mener sånn eller slik. <b>Jeg legger merke til at folk utafor partiet derimot konsekvent ser ut til å anta at vi ikke kunne gjort det vi gjør dersom vi hadde forstått hva vi risikerer.</b> Det at den prioriteringa er så utenkelig for medlemmer i andre partier gjør meg veldig sikker på at jeg har finni det partiet jeg hører hjemme i.<br />
<br />
<b>Det finnes langt verre skjebner enn døden, også for et parti, kanskje særlig for et parti. En av dem er å la være å gjøre det en tror er riktig av frykten for sperregrense eller politisk død. </b><br />
<br />
Oppslutning er viktig, klart det er. Men hvis oppslutninga blir viktigere enn politikken har vi tapt. Det samme hvis mindre påvirkning enn vi skulle ønske blir til ingen påvirkning, eller nært på. <b>Enn så lenge lukter det ikke tap, det lukter dyrkjøpt seier, og det er jeg stolt av - så lenge vi veit hva vi gjør.</b>Syltegeekhttp://www.blogger.com/profile/17119878508959100273noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-30693428.post-5244765707118422512011-06-06T12:14:00.002+02:002011-06-10T16:39:44.075+02:00Anon og Egypt (kladdemappearkeologi 2)Post to i <a href="http://syltegeek.blogspot.com/2011/05/kladdemappearkeologi-prosjektet.html">prosjekt kladdemappearkeologi</a>. Skrivi 27. januar 2011. <br />
<br />
<b><br />
Jeg tror ikke Anon er en viktig del av den egyptiske revolusjonen. </b>Ikke Anon som har laga denne. Ikke Anon som mener at en anonym, dømmende, straffende makt er veien å gå (og at det er dem). <br />
<br />
<iframe title="YouTube video player" class="youtube-player" type="text/html" width="640" height="390" src="http://www.youtube.com/embed/yOLc3B2V4AM" frameborder="0" allowFullScreen></iframe><br />
<br />
Javisst, Internett er viktig. Det er nært på umulig at noe stort kan skje nå uten at verden får vite om det, og ikke bare fra en side. Folk skriver om det, og sjøl om de fleste får det servert <a href="http://www.guardian.co.uk/world/blog/2011/jan/26/egypt-protests">pent sammensydd via media</a>, så er det en mye breiere mediedekning enn media kunne klart før. Når et diktatur sensurerer noe er det en grei antydning om at det har potensiale til å være et nyttig verktøy. <br />
<br />
Muligheten til kritikk, også anonym, av regimer er viktig. Muligheten til anonym handling mot regimer som ikke gir plass til politisk handlinger vi tar for gitt er også viktig. Sånn sett er det fint at Egypt har hackere og infospredere på sin side. <br />
<br />
Dessuten er det sant at Anon er overalt, om enn mer konsentrert noen steder. Egypt er garantert ikke noe unntak. Noen av disse folka er i gatene, noen er ved datamaskinene sine, noen veksler mellom de to, i likhet med mange andre. <br />
<br />
Men. Jeg får en uggen følelse av Anons pressemelding likevel. <br />
<br />
Jeg har en følelse av at Anons initiativer handler mer om interessepolitikk enn solidaritet, og har <b>en snever og grovt forenklende analyse av problemet for å støtte opp under Anons egne meninger</b>. Det skremmer meg at de unnlater å nevne vold når nettopp utøvelsen av vold er så sentral i å begrense ytringsfriheten. <br />
<br />
Jeg har en følelse av at det for mange handler vel så mye om å få være med på det spennende som skjer som det gjør om virkelig solidaritet. Her kan vi sitte på trygg avstand fra gatekampene og likevel er vi MED! A piece of the action! Ikke bare det, men i pressemeldinga snakker Anon som om de kan gi løfter om at de samme myndighetene som til nå har styrt Egypt enkelt kan stoppe det som skjer. Jeg veit ikke om det stemmer, men jeg tviler. Det jeg er sikker på er at Anon ikke kan styre akkurat det. <br />
<br />
Jeg lurer på om det ikke handler litt for mye om å bli rusa på en følelse av makt, og så erklære seg som både dømmende og straffende. Det er denne rusen Anons rettferdige revolusjonære harme har et mindre kledelig innslag av. <br />
<br />
Jeg tror det er viktig at nettaktivister over hele verden tar tak i det som skjer nå i Egypt. Jeg tror vi kan gjøre en forskjell, og at både anonymiteten og andre deler av anonstrategi har en plass i det. <b>Bare spar meg for budskapet om den sterke allierte som skal redde dagen og stjele showet. </b><br />
<br />
Jeg er glad i Anon. Noen ganger er jeg Anon. <b>Jeg er glad for at folk påpeker brudd på menneskerettighetene, enten det er her hvor det er vanskelig å bli trodd fordi vi er jo Norge, og sånt skjer ikke her, eller det er i land der alle veit at det skjer men det ikke virker som om det går an å gjøre noe med det.</b> <br />
<br />
Før det plutselig virker sånn likevel. Akkurat det kan jeg godt bli litt høy på.Syltegeekhttp://www.blogger.com/profile/17119878508959100273noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-30693428.post-82156954159796250752011-06-02T12:00:00.001+02:002011-06-09T16:41:25.475+02:00Drammensintegrering (kladdemappearkeologi 1)<b>Første post ut i <a href="http://syltegeek.blogspot.com/2011/05/kladdemappearkeologi-prosjektet.html">prosjekt kladdemappearkeologi</a>. </b><br />
<br />
<br />
Jeg er innflytter. Jeg kom hit ved et av skjebnens hendige uhell og oppdaga at jeg liker denne byen. Jeg liker den skrekkelig godt, og jeg har tenkt å bli her. <br />
<br />
Det er noen kulturforskjeller. Jeg er oppvokst i Oslo og Akershus, mest Akershus. Her i Drammen sa de "byen" om Drammen, og snakka til og med om å dra til byen når de allerede var i den - ikke noe "sentrum" her i gården, nei, sjøl de som bor på Strømsø drar til byen når de går over elva. Hva var forresten greia med alle mutantvitsene om drammenselva, og påstandene om at alle som lot ungene bade i elva skulle vært meldt til barnevernet? Det har heldigvis roa seg de siste åra. <br />
<br />
Andre kulturforskjeller var bare deilige. Endelig et sted som brukte i-endinger! Har skrivi! Har sitti! Nydelig. Og endelig en by som er akkurat passe stor, så lenge det varer. <br />
<br />
Når det er sagt er det nok av ting som forvirrer meg fortsatt. Hvorfor er alle så opptatt av hvor langt det er til Skoger? Hvorfor hater alle Liertoppen kjøpesenter? Hvorfor følger Gulskogenbussen åpningstidene på senteret sjøl om det bor masse mennesker i bydelen?<br />
<br />
Jeg tror ikke at jeg trenger å gjøre alt alle andre forbinder med å være drammenser, men det er lurt å ha gjort en del av dem, nok til å forstå stedet jeg har valgt å slå meg ned på. Med det for øyet bestemte jeg meg for å tenke litt over hva jeg kunne gjøre for å bli mer integrert. Etter en stund hadde jeg en liste over tiltak og tilfeldigheter som får meg til å føle meg mer integrert i Drammen:<br />
<br />
- Vært på Spiralen<br />
- Lest lokalhistorie<br />
- Blitt aktiv i organisasjoner<br />
- Irritert meg over å ha vært utenbys, bedt om en øl og fått en Ringnes<br />
- Vært i Skoger<br />
- Tilbragt utallige timer på det gamle biblioteket<br />
- Tilbragt utallige timer på det nye biblioteket.<br />
- Spist nattmat ute<br />
- Stilt til valg (som listefyll, men dog)<br />
- Bada i fontena i gamle biblioteksparken, og seinere finni ut at det så klart ikke er lov. Oups. <br />
- Bodd i fem forskjellige bydeler<br />
- Oppdaga at jeg har tatt opp Drammenske ord og uttrykk som pleide å irritere meg. For eksempel innat, no (for noe, trykk på oen) og "ska'kke rekke no tog". <br />
- Tatt <a href="http://www.kroderbanen.no/">Krøderbanen</a><br />
<br />
Men enda har jeg ikke<br />
<br />
- Vært på Liertoppen<br />
- Faktisk gått på konsert under elvefestivalen<br />
- Sett en hel fotballkamp med <a href="http://www.godset.no/">Godset</a>. <br />
- Abonnert på <a href="http://dt.no">lokalavisa</a><br />
...har jeg glemt noe?<br />
<br />
Jeg blir aldri helt drammenser, det skjønner jeg. <a href="http://home.ebnett.no/wegener/drammenssangen.htm">Drammenssangen</a> understreker at ekte drammensere har foreldre som her har stridt, så det spørs om jeg får uttelling for å ha fått importert mora mi også. Men dattera mi, hun er en ekte drammenser.Syltegeekhttp://www.blogger.com/profile/17119878508959100273noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-30693428.post-72750000588986464042011-05-31T21:29:00.003+02:002011-06-13T20:26:06.838+02:00Kladdemappearkeologi: Prosjektet.Jeg har vært en treig, treig blogger. Helt siden det som mora mi kaller <b>Fimbulvinteren</b> for et og et halvt år sida, vinteren da katastrofene kom som perler på en snor og sørga for at jeg aldri blir helt den samme igjen. I begynnelsen hadde mangelen på blogging en hel del med det å gjøre. Etter hvert hadde den å gjøre med at jeg blei student - ikke bare har jeg mindre tid, men plutselig har jeg ikke hatt lyst til å publisere en eneste mening som ikke hviler på et solid grunnlag av statistikk og med flere innledende avsnitt om den statistikkens begrensninger. Det blir ikke mye blogging av sånt. <br />
<br />
Men nå har jeg fått sommerferie - min første sommerferie på årevis. Jeg har mye jeg skal ha gjort i denne sommerferien - mora mi skal flytte ut, kjæresten skal flytte inn, jeg skal lese en hel del av høstens pensum, dra til Wales med barnet, lese bøker bare fordi jeg har lyst, og ikke minst skal jeg hvile meg. <br />
<br />
Likevel: Det er nå jeg har tid til å blogge. <b>Så jeg utfordrer meg sjøl til et prosjekt, nemlig å dra opp bloggposter fra kladdemappa mi, gjøre dem ferdige og trykke på den fine, oransje knappen der det står publiser innlegg.</b> Jeg skal legge ut ti sånne innlegg i løpet av de neste to ukene. Jeg aner ikke hvilke enda, jeg har ikke oversikt over hva som finnes av skatter og skrot i kladdemappa, men den er i aller verste fall full av utgangspunkt. <br />
<br />
Snurr prosjekt!<br />
<br />
1 - <a href="http://syltegeek.blogspot.com/2010/11/drammensintegrering-kladdemappearkeolog.html">Drammensintegrering</a><br />
2 - <a href="http://syltegeek.blogspot.com/2011/06/anon-og-egypt-kladdemappearkeologi.html">Anon og Egypt</a><br />
3 - <a href="http://syltegeek.blogspot.com/2011/06/kladdemappearkeologi.html">Dø om så det gjelder</a><br />
4 - <a href="http://syltegeek.blogspot.com/2009/04/skjemaangst-i-en-rigid-hjerne.html">Skjemaangst i en rigid hjerne</a><br />
5 - <a href="http://syltegeek.blogspot.com/2011/06/edward-bella-og-hvordan-gjenkjenne-en.html">Edward, Bella og hvordan gjenkjenne en konebanker</a><br />
6 - <a href="http://syltegeek.blogspot.com/2011/06/hverdagshelter-3-bestemor-ser-deg-og-vi.html">Bestemor ser deg, og vi andre også.</a>Syltegeekhttp://www.blogger.com/profile/17119878508959100273noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-30693428.post-65071344477670735962011-05-30T16:42:00.000+02:002011-05-30T16:42:28.127+02:00Tøsemarsj og voldtektsdebattJeg hadde tenkt å skrive et innlegg om slut walks - og plutselig oppdaga jeg at det <a href="https://www.facebook.com/event.php?eid=221553577870284">foregår en i Oslo i dag</a>. <b>Jeg vurderer å gå, men jeg er jammen ikke sikker. </b><br />
<br />
Slut walks er enkelt sagt et demonstrasjonstog som protesterer mot at voldtekter ofte forsvares med kvinners påkledning - tanken er å ta tilbake ordet slut, gjøre det til vårt. <b>Slut walks starta i Canada etter at en politimann i Toronto sendt for å snakke til studenter om voldtektsforhindring mente at kvinner må unngå å kle seg som sluts for å ikke bli ofre (for seksualisert vold)</b>. Det er ikke første gang politiet utvider fullmakta si til den verste formen for motepoliti. <br />
<br />
I Norge har voldtektsdebatten også rast, som vanlig med argumentasjonen at jenter må passe på hvordan de kler seg og uten argumentasjonen om at gutter må passe på å ikke voldta. Nå skal det være tøsemarsj her også. Tøs er en oversettelse av slut, sjøl om ordet tøs ikke har i nærheten den samme kraften som slut har. Vi blir ikke kalt tøser av politiet eller andre for å påføre skam rundt voldtekter. Jeg ville heller gått i tøytemarsj, luddermarsj eller horemarsj - siden anklagen om å kle seg som ei tøyte, et ludder eller ei hore er noe mange jenter har hørt. <b>Når intensjonen er å ta tilbake et ord, ville det ikke være mer fornuftig å ta tilbake et ord vi faktisk får brukt mot oss?</b><br />
<br />
Men ordet er ikke det viktigste her - hva med konseptet? Umiddelbart reagerte jeg positivt - slut walks kan være en måte å understreke poenget om at ingenting kan brukes som en grunn til å voldta, og at valg av <b>klær ikke skaper noen gråsone</b>. Jeg vil ha retten til å velge hva jeg kler på meg. Jeg har blitt lært opp til at den er sjølsagt, samtidig som jeg stadig får signaler om det stikk motsatte. Kan tøsemarsjen synliggjøre det? <br />
<br />
<b>På den andre sida handler en sånn marsj bare om retten til å kle seg på en helt bestemt måte.</b> Jeg vil ha retten til å ikke gå med ubehagelig dekkende klær når det er varmt eller å vise kløft fordi jeg har lyst, og jeg vil ha retten til å dekke meg til så mye som jeg vil, enten det handler om anstendighet eller andre hensyn. Hvis jeg bare har retten til å kle av meg og ikke retten til å dekke meg til er det ikke mye til valg. <b>Jeg veit at kvinners klesvalg nær alltid skjer under påvirkning og press, men jeg nekter å godta at det skal gå på rettssikkerheten løs. </b><br />
<br />
Sjøl om det kanskje kunne være en viss fare for å fremmedgjøre de mer bluferdige og anstendige av oss, som heller ikke går fri for offerklandring dersom de blir utsatt for noe, ser det ut til at de etter hvert mange tøytevandringene som har foregått har vist en på alle måter solid bredde i deltakere. Kanskje det ikke er så rart - vi er mange som er opptatt av å få slutt på dette tullet, og en trenger ikke kle seg lett for å bli utsatt for disse mekanismene - i miljøer der standardene er strengere skal det også mindre til å få disse orda brukt mot seg. <br />
<br />
Denne ideen om at klesvalget leder til voldtekt sender dessuten et signal om hvem som blir voldtatt som ikke stemmer. Det er ikke bare de unge og pene med puppene på utstilling som blir voldtatt. <b>Retorikken bidrar til å gjemme bort at gamle, funksjonshemmede, barn, krigsfanger, unggutter og middelaldrende damer blir voldtatt,</b> og da snakker jeg ikke bare om unntaket som bekrefter reglen - mange av disse gruppene er over snittet utsatt for voldtekt. <br />
<br />
Akkurat ordet tøs er ikke noe jeg har behov for å ta tilbake, men jeg går nok i dag likevel. Tøsemarsjen sier noe som trenger å sies, men det må ikke bli det eneste vi sier om saken. Og <b>nei, det blir ikke det eneste vi sier.</b>Syltegeekhttp://www.blogger.com/profile/17119878508959100273noreply@blogger.com203tag:blogger.com,1999:blog-30693428.post-72956866672755367692011-05-27T11:29:00.001+02:002011-05-27T11:53:40.544+02:00Suppekjøkkenforbud, en historie om incentiver<a href="http://www.independent.co.uk/opinion/commentators/johann-hari/johann-hari-david-cameronrsquos-assault-on-the-homeless-is-dickensian-2231372.html
">Westminister har gjort det forbudt å sove på gata, eller å gi mat til noen som gjør det.</a> Hvorfor? Jo, fordi <b>det å gi hjemløse mat er en oppmuntring til å bli hjemløs. </b><br />
<br />
Det er i seg sjøl litt trist når folk som er begeistra for incentivpolitikk ikke forstår hva incentiver er. <b>Incentiver er rett og slett ment å påvirke folks valg ved å gjøre noen valg mer attraktive og andre mindre.</b><br />
<br />
Denne typen oppmuntringer fungerer altså der folk har valg. Det er ikke store masser av folk som velger å bli hjemløse. <b>Hjemløshet blir ikke et attraktivt alternativ av at en får mat, i hvert fall ikke sammenlikna med alternativer samfunnet kan tenkes å stå for at de oppfordrer til</b>. Det er mer enn bare litt trist når klønete bruk av politiske verktøy leder til sånt som dette. <br />
<br />
Jeg sier klønete, men denne typen kløning skjer ikke av seg sjøl. Den bunner ofte i at folk er blinda av en idé de har om valg. <b>De tror at siden vi alltid har valg, kan det rette valget alltid føre oss ut av enhver knipe, inkludert fattigdom, uansett årsakene til fattigdom.</b> Eller, sagt på en annen måte, de tror at djupest sett er fattigdom alltid et resultat av dårlige valg. <br />
<br />
Incentiver funker bare der folk har tilgang på det valget incentivet er ment å dytte dem mot. Har de ikke det er det en langt mer vettug politikk å sørge for at de valga finnes. Bygg en vei ut og gjør det verdt å bruke den. <b>Det er incentivpolitikken sin, det.</b>Syltegeekhttp://www.blogger.com/profile/17119878508959100273noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-30693428.post-72220426344767782342011-03-26T18:04:00.000+01:002011-03-26T18:04:24.344+01:00Syria - diktatur, opprør og ukebladjournalistikk<iframe width="480" height="295" src="http://www.youtube.com/embed/dz56DBwjLdQ?fs=1" frameborder="0" allowFullScreen=""></iframe><br />
<br />
<br />
<b>Det har gått med en del tid de siste dagene på å følge med på hva som skjer i Syria, først og fremst på twitter under hashtagen <a href="http://twitter.com/#!/search/%23syria">#Syria</a>.</b> Det folk twitrer gir meg et bedre bilde av stemningen (håp og raseri) enn det forstyrrende lite som finnes av artikler så langt. <a href="http://twitter.com/#!/search/%23syria">#Syria</a> oppdaterer så fort at det ikke er snakk om å få lest alt sjøl mens jeg ikke gjør anna enn å lese.<br />
<br />
Ei av tinga jeg fikk med meg fra twitter var ei lenke til <a href="http://www.vogue.com/magazine/article/asma-al-assad-a-rose-in-the-desert/">en artikkel fra Vogue</a> publisert for en måned sida der Syrias førstedame, Asma al-Assad er intervjua. Mannen hennes får også komme til orde i løpet av intervjuet. Jeg blei sittende og måpe av det jeg leste. <br />
<br />
<b>Hvordan er det mulig å intervjue en diktator med kone uten et eneste kritisk spørsmål?</b> De unnlater ikke å snakke politikk heller. Er det sånn at kritisk journalistiskk ikke har noe i ukeblader å gjøre? I så fall skulle vel politisk betente saker heller ikke ha det. Eller er det researchen som er for dårlig? For å illustrere hvor dårlig den i så fall må ha vært - den engelske wikipediaartikkelen om <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Bashar_al-Assad">Bashar al-Assad</a> forteller om en viss kontrovers (les: grove menneskerettighetsbrudd) allerede før vi kommer til innholdsfortegnelsen.<br />
<br />
<b>Uansett virker journalisten imponert over at Assad blei valgt med over 97% oppslutning, men uten å nevne at alle opposisjonspartiene var forbudt.</b> Sjøl hvis en ikke veit akkurat det burde alle som slumper til å lese ei avis i ny og ne ha fått med seg at når et regime hevder å ha fått 97% oppslutning trenger ikke det å bety at det faktisk er snakk om 97% oppslutning i befolkninga. <br />
<br />
Assadfamilien presenteres som vestlige og sekulære - <b>det kan virke som om noen har tenkt at alt i midt-østen som ikke er islamisme automatisk er uproblematisk.</b> "The household is run on wildly democratic principles," kan vi lese, men ikke et ord om at det i så fall er i skarp motsetning til styresettet i landet for øvrig. <br />
<br />
Sikkerhetspolitikken blir nevnt flere ganger, men overhodet ikke problematisert. Assad vitser om at Brad Pitt var imponert over sikkerheten - det står ikke at den består i hemmelig politi (med de metodene vi vanligvis assosierer med den slags), sjøl om det er lett å lese det mellom linjene om en veit det allerede. <b>Hvis en ikke veit det kan det nesten se ut som om familien er så elska av folket at de ikke trenger noen sikkerhet overhodet. </b><br />
<br />
Jeg veit ikke hva denne artikkelen er - grov uvitenhet eller et stykke politisk journalistikk tilpassa en målgruppe som ikke veit nok til å se hva som glosses over. Jeg tror mest på det første. <br />
<br />
<b>Ukebladartikler er ikke det viktigste her i verden, men for en del av leserne vil dette være det mest inngående de noen gang har lest om Syria.</b> Det er forstyrrende at en journalist kan få seg til å skrive noe sånt. Etter å ha sett hva syrere gjør når de har rista av seg redselen er absurditeten om mulig enda grellere.Syltegeekhttp://www.blogger.com/profile/17119878508959100273noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-30693428.post-89642299288961930602011-03-17T08:47:00.001+01:002011-03-17T08:53:15.681+01:00KvoteDet burde finnes ei kvote, tenker jeg noen ganger, ei kvote for hvor sær det går an å være. En særhet, den riktige som passer med resten av personligheten, som utdjuper eller kontrasterer eller understreker, det er sjarmerende. En ansamling av merkeligheter som vel kan henge sammen, men som er så alt for mye, derimot, det er som for mye sminke, vanskelig å ta alvorlig. <br />
<br />
Så kanskje det finnes ei kvote. Dersom den finnes har jeg overskridi den for lengst. I grunnen burde jeg kutte ned. Jeg burde slutte å være feminist, faktisk burde jeg lukke øya for alt som handler om makt og overmakt og hvordan den fungerer. Jeg burde begynne å spise kjøtt, ignorere kvalmen og kunnskapen. Slutte å være så himla nerdete - det var riktignok in i går (i visse former, visse kretser) og akseptabelt i dag, men i morra er vi antakeligvis forhatt igjen. Jeg burde skaffe meg en skikkelig legning, definere meg så folk veit hvor de har meg. Tatt utdanning først, fått barn etterpå, alt det der. <br />
<br />
Jeg burde slutte med denne sjukdommen som gjør meg så handicappa. Joda, jeg jobber med den, men sjøl hvis det lykkes 100% vil jeg være en som har vært alvorlig sjuk nesten tretten år før bedringa i det hele tatt begynte ordentlig. Jeg kan ikke viske ut historien, særheten kan gå fra å være for det meste usynlig til fullstendig usynlig, men den forsvinner ikke. <br />
<br />
Det er mer, så klart, mye mer enn det er plass til her. Alt gjør meg litt særere, og det er ei kvote for hvor sær det er lov å være uten å måtte vente seg en del drit. For sjøl om de fleste kan forklares at jeg ikke har valgt å være sjuk, så veit de samme alle at jeg velger å ikke skrive normalt bokmål, og at jeg har valgt religionen jeg praktiserer. Det er ei kvote for sånt, veit jeg ikke det? Når jeg nå en gang er sjuk er kvota allerede halvveis brukt opp, velger jeg å være sjuk med <a href="http://syltegeek.blogspot.com">utstillingsvindu</a> og snakke om rettigheter er den brukt opp 120 prosent. Da er det urimelig å forvente like mye sympati for andre avvik som jeg tross alt velger. <br />
<br />
Det å snakke om kvota er sært nok i seg sjøl. Det ville kanskje være greit å snakke sånn hvis jeg hadde forskningsresultater i mappa og ellers var normal. Jeg er ikke ellers normal. Jeg har ikke forsknignsresultater i mappa. Det er sant likevel. Det er ei kvote.Syltegeekhttp://www.blogger.com/profile/17119878508959100273noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-30693428.post-41153227006250248312011-03-08T10:43:00.000+01:002011-03-08T10:43:51.350+01:008. marsI anledning dagen: Litt lyd jeg liker av gode feminister av ymse slag. <br />
<br />
<br />
Storm Large - Ladylike <br />
<br />
<iframe width="425" height="344" src="http://www.youtube.com/embed/oz02IIF20dE?fs=1" frameborder="0" allowFullScreen=""></iframe><br />
<br />
Kapten Röd - Trasig <br />
<br />
<iframe width="425" height="344" src="http://www.youtube.com/embed/slNcPu4FqD0?fs=1" frameborder="0" allowFullScreen=""></iframe><br />
<br />
Nellie McKay - Sari <br />
<br />
<iframe width="425" height="344" src="http://www.youtube.com/embed/SZl9G8PHfmE?fs=1" frameborder="0" allowFullScreen=""></iframe><br />
<br />
Janelle Monáe - Tightrope <br />
<br />
<iframe width="480" height="295" src="http://www.youtube.com/embed/pwnefUaKCbc?fs=1" frameborder="0" allowFullScreen=""></iframe><br />
<br />
Bad Reputation <br />
<br />
<iframe width="425" height="344" src="http://www.youtube.com/embed/5RAQXg0IdfI?fs=1" frameborder="0" allowFullScreen=""></iframe>Syltegeekhttp://www.blogger.com/profile/17119878508959100273noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-30693428.post-48551640244424377902011-01-20T16:05:00.001+01:002011-01-20T16:08:22.384+01:00AsylantbamserIkke at jeg er bløthjerta, men...<br />
<br />
Eksen med familie er på flyttefot, og i omkalfatringene er det som vanlig det tause, rettighetsløse flertall det går hardest ut over. I dette tilfellet vil det si bamsene. Noen har blitt sendt til en uviss skjebne, men et par andre kom hit etter skoletid i går i et bærenett og ville søke asyl. <br />
<br />
Der det er naturlig å plassere dem, altså på rommet til vesla mi, er det fullere enn det som godt er. Jeg er glad i å rydde og kaste (eller rettere sagt sende videre så ting kan finne noen som trenger dem), men vesla har ikke helt samme syn på ting, så jeg lar som regel rommet hennes være i fred. En viss grensekontroll er det likevel, for å unngå de verste loppemarkedtilstandene. <br />
<br />
Grensekontrollen var usikker på hva som skulle skje med de nyankomne flyktningene. Eksen mente det kunne argumenteres med at de hadde vært innom skolen på vei hit og dermed ikke hadde krav på opphold. Fristende, men nei, de måtte få en rettferdig behandling. <br />
<br />
Men hva er rettferdig? Hvordan skal bamser egentlig bli hørt? Har de krav på tolk? Er det problematisk om tolk og forsvarer er samme person (barnet)? Er kapasiteten på rommet eller bamsitære hensyn det viktigste? <br />
<br />
Da jeg forklarte barnet hvorfor jeg kalte bamsene hennes asylsøkere, fnyste hun indignert av meg: "De skal jo ikke søke om asyl - de SKAL jo bo her." <br />
<br />
Jeg er ikke alltid en ettergivende mamma, men jeg visste jo innerst inne at grensekontrollen ville ha tapt i det øyeblikket jeg hadde forklart konseptet familiegjenforening. Asylantene blir.Syltegeekhttp://www.blogger.com/profile/17119878508959100273noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-30693428.post-1889349824871808102010-12-01T22:19:00.001+01:002010-12-02T10:25:00.928+01:00For godt til å være santHeksa Cora Anderson forklarte trua si på denne måten: "We believe in the grass and the trees and in being sensible." Det er i grunnen en grei oppsummering - noe enkel, men får med det vesentligste. <br />
<br />
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har blitt fortalt at religionen min er for bra. For fornuftig. For vettug til å være sann, eller så bra at den er nødt til å medføre elitisme, åndssnobberi og henholdsvis kristendommens og ateismens død. Jeg skulle tydeligvis skamme meg. Dessuten er jeg en skitten hippie som liker å klemme trær. <br />
<br />
Nei, jeg tuller ikke. Folk er gærne. <br />
<br />
Det er altså ikke noe galt med trua mi. Den er bare så bra at den må medføre noe dårlig. <br />
<br />
La meg si det sånn: Det er ikke jeg som tror at alle ting er i fullkommen balanse.Syltegeekhttp://www.blogger.com/profile/17119878508959100273noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-30693428.post-2529280997627481512010-11-26T13:48:00.001+01:002010-11-26T13:56:48.580+01:00Huslån, boutgifter og standardbudsjetter, oh my!Her kommer nok en post om penger. Det private er politisk, og jeg tror det er nyttig å bryte privatøkonomitabuet. <br />
<br />
Jeg fikk huslån for et drøyt år sida. <b>Det å kjøpe egen bolig halverte boutgiftene mine, renter og avdrag inkludert. Likevel var de usikre på om de skulle gi meg lån. </b>En av de viktigste grunnene til det var dette: Jeg hadde jo så lav inntekt, var det nå så sikkert at jeg kunne betjene det? Jeg mistenker at jeg hadde fått avslag dersom jeg ikke hadde fått anledning til å prate med noen og fortelle dem at om jeg hadde råd til boutgifter som var langt høyere enn det å betjene lånet jeg ba om pluss andre boutgifter sjøl dersom det skulle komme en stiv renteøkning så skulle det gå an å betjene et lån. <br />
<br />
Så lenge husleiene er høye vil det antakeligvis være mange i en situasjon som likner min som absolutt er i stand til å betjene et lån, men hvor mange av dem får anledning til å forklare dette til rette vedkommende? Jeg og andre taleføre venner har måttet krangle litt for å få det til, og ikke alle har klart det heller. Da virker det sannsynlig at det er mange som ikke slipper gjennom. Taleførhet er ikke lik betalingsevne. <br />
<br />
En del av problemet er dessverre <a href="http://www.sifo.no/page/Lenker//10242/51107.html">standardbudsjettene</a>. De er utmerkede verktøy til sitt bruk, men å si at folk må ha råd til "et forbruk som kan godtas av folk flest" for å få lån fungerer ikke dersom de allerede har høyere boutgifter dersom de leier. <br />
<br />
Dette angår mange mennesker - folk på AAP, uføretrygda, folk i lavtlønnsyrker, folk som nettopp er ferdig med studiene, og sikkert mange flere. <b>Jeg er glad for at det er vanskelig å ta opp lån en ikke kan betjene, men det er på tide å begynne å sammenlikne med de boutgiftene og det forbruket vi allerede har. </b><br />
<br />
Dersom vi ikke ønsker å ta kontroll over leiemarkedet må vi finne andre måter å passe på at ikke en masse folk skal måtte bruke langt mer penger enn det som trengs på å bo fordi de ikke har råd til et "rimelig forbruk". <br />
<br />
Tak over huet er viktig. La oss behandle det deretter.Syltegeekhttp://www.blogger.com/profile/17119878508959100273noreply@blogger.com7