Säg, vad beror det på?

Jeg hørte denne historia om sosialkontoret (før det het NAV) fra ei venninne for fem år sida: En fyr hun kjente hadde hatt helt utslitte sko. De var virkelig et sørgelig syn, og han hadde bare det ene paret. De slapp varmen ut og vannet og snøen inn og var ikke så mye til fottøy. Men sosialkontoret er ikke kjent for å gi penger til sånne ting - de er ment som et tiltak folk ikke skal gå på over tid, og da tar de heller konsekvensen av det enn av en del andre ting. Så denne fyren fikk altså avslag, og tenkte at nåvel, så trenger vi dokumentasjon, det pleier de å like der borte. Så han fikk en skomaker til å lage en tilstandsrapport på skoa hans.

Med behovet behørlig dokumentert av en fagmann troppa han opp på sosialkontoret igjen. Da venninna mi hadde kommet så langt i historien hadde jeg begynt å bli ivrig. Jeg forventa en historie om en helt, en som lærte seg sosialkontorets egne språk og brukte det for å nå inn til dem samtidig som han gjorde det på en humoristisk og synliggjørende måte. Jeg hadde forventa en feelgoodhistorie om en som seira. Jeg fikk ikke det. Jeg fikk en av de historiene om en helt som ikke seira. Jeg fikk en av de ekle historiene som gjør meg pinlig berørt over folk og system, som får meg til å hoppe hissig i stolen og si ting om kart og terreng. Jeg fikk nok en avslagshistorie, og denne var litt ekstra ekkel.

For på sosialkontoret hadde de syntes det var kjempemorsomt. De tok humoren, men glippa poenget. De lo godt, og det blei ingen sko. Hverdagshelten vår gikk fortsatt i fillete sko.

Når den instansen som skal ta vare på dem som faller gjennom i andre deler av systemet bare er ment å skulle være noe folk skal trenge noen måneder, så er det nok for det meste veldig godt ment. Det handler om å tro at det bare er et spørsmål om tid før en finner ut hvordan problemet skal løses. Kort tid, til og med.

Men det stemmer jo ikke alltid. Det er flere grupper som ikke har krav på andre ytelser og som likevel ikke kan jobbe. Eks-narkomane som i eksemplet over bruker ofte ganske lang tid på å stable seg på beina, og la oss ikke glemme dem som aldri kommer seg ut av det. Andre grupper er udiagnostiserte sjuke og folk som har nødvendige jevnlige utgifter som er så store at de ikke kan klare dem på sin vanlige lønn eller trygd. For mange av disse og sikkert mange flere er det ikke snakk om en kort periode. Det er snakk om årevis. For mange av dem er det ikke noe de kan gjøre med det.

Det hadde vært fint med et samfunn der en justerte kart etter terreng, ikke bare henta en bulldozer. Det hadde vært fint med et samfunn der de ikke trakk barnetrygd fra livsopphold sånn de gjør i Drammen, sånn at det i praksis bare er barn av sosialhjelpsmottakere som ikke får barnetrygd - de som trenger det mest. Det hadde vært aller best dersom vi ikke trengte sosialkontoret, men det var dette med kartet og terrenget, da.

Jeg får lyst til å lage t-skjorter. Sosialen - been there, done that, most certainly did not get any t-shirt.