Torsdag var jeg i begravelse i Drammen sentrum. De bisatte var arbeidsmiljøloven, arbeidermakt og tariffavtaler. Ja, klart det handler om tjenestedirektivet.
At Norge godtar direktivet når vi hadde all mulighet til å reservere oss er dumt av minst tre grunner. Det er dumt for norske arbeidstakere, det er dumt for landa vi får økt arbeidsinnvandring fra, og det sender et signal til andre land når sjøl vi som har så god mulighet til det ikke reserverer oss.
Jeg har ikke lest hele direktivet sjøl, men jeg kjenner heldigvis en fyr som er villige til å vasse gjennom litt tørr sjargong for å ha bedre dekning for det han sier. Såvidt jeg skjønner er det alvorligste ikke hva slags effekter tjeneste vil få, sjøl om det heller ikke er bra, men hva slags konsekvenser det kan få, og hvor lite vi i så fall kan gjøre med det.
Så begravelsen er en overdrivelse. Det korrekte ville vel være en kreftdiagnose. Men likevel, begravelse blei det. Og den var parodisk og lett lattermild, men også stemningsfull og trist. Det var jordpåkasting - "av jord er du kommet (kast) til jord skal du bli (kast) av jord skal du forhåpentligvis oppstå (kast)". Det var en liten tale. Det var et minutts stillhet. Det var kondolanserunde. Det var sinne og sorg.
Og hadde det vært litt mer tid på å planlegge hadde det kanskje vært snitter etterpå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar