Parade (kladdemappearkeologi)

Den åttende posten i prosjekt kladdemappearkeologi. Skrivi etter paraden i fjor.


Jeg har gått i paraden i år, for aller første gang. Det skulle litt til å overbevise meg også, for jeg hadde sånn fordommer mot dette paradestyret.

Ikke sånn å forstå at jeg trodde at det bare bare var freakshow, men jeg trodde at det nesten bare var det og at resten var små untak som drukna i ståheien. Det var jo det jeg hadde sett på TV! Dessuten veit alle at...

Til å være såpass høylydt mediekritisk glemmer jeg forbløffende ofte hvordan klipping og vinkling funker når det er noe jeg sjøl ikke er involvert i. Jeg tar visst fortsatt avgjørelser på et alt for tynt grunnlag når jeg ikke tenker meg om. Hverdagens kildekritikk, er det noen som har mestra den? Jeg er lutter øre.

I år gikk jeg sammen med SVs homonettverk og andre SVere. Til tross for at jeg la merke til at det var SVere strødd over hele paraden i mange ulike organisasjoner og grupperinger var vi flere enn de andre partiene jeg så. Partifeller pleier å være engasjerte folk, så det var ikke noen overraskelse.

Klart det er show og bråk og ståhei. Tanken er å vise mangfoldet, og det er mange som har noe å vise fram. Jeg er glad for det, så snart jeg skjønte at det normale har en plass i mangfoldet også. Det handler ikke om de normale versus freaksa heller, om hvem som skal eie homoparaden. Den kan vise all variasjonen, være litt show. Noen synes best, det er flere av de andre. Det jevner seg ut, sjøl om vi alle veit hvem det er artigst å ta bilde av.


(Et PS angående standområdet: Til den som satte standen til bamseklubben ved sida av standen til NOAH: Takk, jeg lo så jeg fikk vondt i magen.)