Niende posten i prosjekt kladdemappearkeologi. Denne bestemte jeg meg for å skrive om til et leserinnlegg som jeg sendte til lokalavisa. Det sto en språklig sensurert variasjon av den på trykk et par dager etter artikkelen som provoserte den.
Jeg er forbanna i dag. Fattigdom kan få munn og fingre til å sprute ord når som helst, og evnen til å lukke øya for realitetene like så, men når Drammenspolitikere sier at hvor ille denne barnefattigdommen er, det visste vi ikke er det vanskelig å ikke stoppe opp i fres og splutt og andre styggere og mindre givende utsagn.
For det er ikke sant. Det er mulig for en vanlig drammensborger å ikke ha visst, men det er ikke mulig for de folkevalgte.
Politikerne kjenner sosialhjelpssatsene. Som oss andre kjenner de også prisene på dagligvarer, klær og andre vanlige ting en trenger. De kjenner barnetrygdssatsene. Når flertallet i Drammen igjen og igjen har valgt å si at barnetrygda skal trekkes fra livsoppholdet, da har de visst hva dem det gjelder ender opp med å ha å rutte med: Ikke særlig mye.
Ikke bare det, flertallet har visst at det finnes alternativer. De har sett SVs forslag til alternativt budsjett og de har prioritert annerledes. De har sjøl designa det budsjettet som blei vedtatt. Barnefattigdommen er valgt, og den er valgt av dem sjøl.
Så det er tullprat når Baumann og de andre sier ikke at de ikke har visst. Derimot har jeg ingen problemer med å tro at de ikke har forstått. Det kan være vanskelig å ta inn over seg realitetene, men gode politikere må kunne slutte fra kunnskap til forståelse. Forhåpentligvis er det noe som kan læres, for flertallet av de folkevalgte i Drammen har ikke evna det til nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar