Dette er den femte posten i prosjekt kladdemappearkeologi.
Hvorfor jeg leste Twilight? Lang historie, men jeg hadde ingen forventning om å sette pris på den. Noen ganger slår sånt feil, og bøkene jeg trodde jeg leste for å kunne kritisere skikkelig blir favoritter, men denne gangen viste det seg at det er mulig å falle gjennom gulvet.
Rett etterpå satt jeg og bladde i zinen "learning good consent" og fant ei liste over tegn en ofte finner hos folk som banker eller planlegger å banke partneren sin. Hvis noen har tre eller mer av disse er det god grunn til å være på vakt, står det. Jeg skal ikke referere hele lista, men heller dra fram noen punkter jeg la spesielt merke til.
2. Kontrollerende oppførsel. Kan hevde at den er basert på bekymring for partnerens sikkerhet. Her står det også noe om sinne og liten villighet til å la partneren ta egne valg om personlige anliggender.
3. Raskt involvert: Presser til usedvanlige raske samboerskap, forlovelser osv. Bruker utsagn som "du er den eneste jeg kan snakke med," "jeg har aldri følt meg elsket før," gir inntrykk av at bare partneren kan redde ham fra undergangen.
4. Urealistiske forventninger. Trenger partneren til alt. "Hvis du elsker meg er jeg alt du trenger - du er alt jeg trenger."
5. Isolasjon.
9. Slem mot dyr eller barn.
11. Det meste her er ikke relevant, men lar ikke partneren sove måtte med.
13. Ut-av-det-blå humørsvingninger.
15. Trusler om vold. Dette inkluderer alle trusler om å kontrollere partneren ved makt.
16. Vold mot gjenstander.
17. Bruk av makt under krangler.
Tre eller mer skulle altså være grunn til å være på vakt. Vår bleike, glitrende venn scorer ti av sytten. Det kunne vært tolv, men jeg tok ut to jeg var i tvil om.
Det plager meg ikke at det finnes bøker der sånt skjer, men det er skummelt når det for mange blir malen på et romantisk forhold. Det kan gjøre det vanskeligere å se når en situasjon er farlig, vanskeligere å vite når en skal komme seg ut. For mange av de som slår, gjør det ikke før de er sikre på at partneren ikke lenger er i stand til å komme seg ut.
Måtte de drittsekkene ta feil.
Men korleis skal elles forfattaren klare å gje karakterane djupnad, utan karikerte emosjonelle utbrot og "overspilling"? Kan ikkje lett å vere middelmådig ungdomsbokforfattar ;-P
SvarSlettLike!
SvarSlettEt veldig godt poeng! Jeg har lest bøkene, uten at det i det hele tatt falt meg inn å tenke i disse baner. Enda jeg tror neppe jeg er det grelleste eksempelet på en naiv romantiker. Så takk for de nye brillene :D
SvarSlettJeg leste bøkene - begynte av samme grunn som deg, men som den tidligere leseren av alt fra Nancy Drew til Bobseybarna klarer jeg å lese selv slikt og suge til meg noen dråper god underholdning.
SvarSlettMen alt det du skriver her la jeg merke til underveis i boka, og må si jeg blir skeptisk til å få for stor dose av slikt i oppveksten. En annen bok av Meyer - The Host har på mange måter litt like kjærlighetsforhold, selv om mennen der er menn, ikke vampyrer og varulver.
Og gjør ikke egentlig mange av mennene til Sookie Stachouse det samme?
Det er jo ekstremt flate mannsbeskrivelser det her, i en macho-vridning der han skal beskytte og ta vare på og ikke ser hvordan dette kan gjøres uten en liten eller stor dose vold.
Dette faller inn under grunner til hvorfor jeg har sittet og vridd meg i smerte i setet de gangene jeg har blitt lurt med kino. Jeg har lurt på hva det egentlig gjør med ungdommer (som i hvertfall virker som er filmenes målgruppe) å få servert dette kjærlighetsmikkmakkeriet på en lettere klisjédandert fjøl. Det er jo litt urovekkende at flere av punktene på lista forekommer, og så handler hele greia derimot om den ultimate kjærligheten.
SvarSlett