Anon og Egypt (kladdemappearkeologi 2)

Post to i prosjekt kladdemappearkeologi. Skrivi 27. januar 2011.


Jeg tror ikke Anon er en viktig del av den egyptiske revolusjonen. Ikke Anon som har laga denne. Ikke Anon som mener at en anonym, dømmende, straffende makt er veien å gå (og at det er dem).



Javisst, Internett er viktig. Det er nært på umulig at noe stort kan skje nå uten at verden får vite om det, og ikke bare fra en side. Folk skriver om det, og sjøl om de fleste får det servert pent sammensydd via media, så er det en mye breiere mediedekning enn media kunne klart før. Når et diktatur sensurerer noe er det en grei antydning om at det har potensiale til å være et nyttig verktøy.

Muligheten til kritikk, også anonym, av regimer er viktig. Muligheten til anonym handling mot regimer som ikke gir plass til politisk handlinger vi tar for gitt er også viktig. Sånn sett er det fint at Egypt har hackere og infospredere på sin side.

Dessuten er det sant at Anon er overalt, om enn mer konsentrert noen steder. Egypt er garantert ikke noe unntak. Noen av disse folka er i gatene, noen er ved datamaskinene sine, noen veksler mellom de to, i likhet med mange andre.

Men. Jeg får en uggen følelse av Anons pressemelding likevel.

Jeg har en følelse av at Anons initiativer handler mer om interessepolitikk enn solidaritet, og har en snever og grovt forenklende analyse av problemet for å støtte opp under Anons egne meninger. Det skremmer meg at de unnlater å nevne vold når nettopp utøvelsen av vold er så sentral i å begrense ytringsfriheten.

Jeg har en følelse av at det for mange handler vel så mye om å få være med på det spennende som skjer som det gjør om virkelig solidaritet. Her kan vi sitte på trygg avstand fra gatekampene og likevel er vi MED! A piece of the action! Ikke bare det, men i pressemeldinga snakker Anon som om de kan gi løfter om at de samme myndighetene som til nå har styrt Egypt enkelt kan stoppe det som skjer. Jeg veit ikke om det stemmer, men jeg tviler. Det jeg er sikker på er at Anon ikke kan styre akkurat det.

Jeg lurer på om det ikke handler litt for mye om å bli rusa på en følelse av makt, og så erklære seg som både dømmende og straffende. Det er denne rusen Anons rettferdige revolusjonære harme har et mindre kledelig innslag av.

Jeg tror det er viktig at nettaktivister over hele verden tar tak i det som skjer nå i Egypt. Jeg tror vi kan gjøre en forskjell, og at både anonymiteten og andre deler av anonstrategi har en plass i det. Bare spar meg for budskapet om den sterke allierte som skal redde dagen og stjele showet.

Jeg er glad i Anon. Noen ganger er jeg Anon. Jeg er glad for at folk påpeker brudd på menneskerettighetene, enten det er her hvor det er vanskelig å bli trodd fordi vi er jo Norge, og sånt skjer ikke her, eller det er i land der alle veit at det skjer men det ikke virker som om det går an å gjøre noe med det.

Før det plutselig virker sånn likevel. Akkurat det kan jeg godt bli litt høy på.