Hvor rik, en stund etterpå

"Men pengedrømmene mine - først og fremst handler disse tinga om en trygghet penger kan gi meg i dette samfunnet, men som i et annet samfunn kanskje ikke ville ha vært avhengig av penger, bare behovet mitt for disse tinga."

For to og et halvt år sida skreiv jeg en post om pengedrømmer. De jeg hadde da er stort sett oppfylt. Hvor rik er passe rik, spurte jeg. Jeg er der nå, sjøl om det naturligvis er mye jeg kunne ha brukt penger på dersom jeg hadde hatt dem. Jeg kunne brukt penger på kurs og reising, jeg kunne gitt mer videre. Men alt det grunnleggende er på plass. Jeg er passe rik nå. Punktene er de samme som i 2008, men alt ser annerledes ut nå:

- Jeg eier mitt eget sted å bo. Det er et så bra sted at jeg ikke lenger drømmer om å lage noe sjøl.

- Jeg bor, og kan fortsette å bo i overskuelig framtid, et sted der jeg slipper å ha bil.

- Jeg kan prioritere å ta tog i stedet for fly når jeg skal på ferie.

- Jeg har råd til mat til meg og dem rundt meg. Ordentlig mat, bra mat.

- Jeg kan skaffe klær og nødvendigheter. Jeg har for det meste råd til å kjøpe solide, pene klær som er lette å reparere.

- Jeg kan reise på langtur to ganger i året - med tog. Det krever en del prioritering, men det går an, og det gir mye.

- Jeg har tilgang til bøker, musikk, museer... dels på grunn av et budsjett, dels hvor jeg bor, dels folkebibliotekene.

- Jeg har råd til å være generøs. Jeg har alltid råd til å by gjester på mat.

Dessuten har jeg en god seng, månedskort, symaskin, datamaskin og bedre helse.

Det er ikke trygghet akkurat. Økonomisk trygghet handler om grader, ikke absolutter, og ikke tror jeg at den egentlig finnes heller, så jeg har ikke tenkt å jage den stort lenger enn hit, bortsett fra å nedbetale husgjeld. Men det er tryggere. Jeg er passe rik nå.

Hva jeg drømmer om nå? Ikke penger, sjøl om det altså for all del er ting jeg kunne brukt dem til. Jeg drømmer om

at en relativ økonomisk trygghet skal bli alles.

at resten av sikkerhetsnettet også skal fungere.

å bli frisk.