tirsdag, juni 09, 2009

Svenske humanisterna tester: Hvor abrahamsk er ditt verdensbilde?

Jeg tenkte jeg skulle ta svenske humanisterna sin hvor-religiøs-er-du-test. Jeg innså allerede på første spørsmålet at jeg fikk problemer med å finne noe å svare på noen av spørsmåla, og da er det vel ikke noen vits i å ta testen, vel? Men jeg bestemte meg for at jeg lurte veldig på hva de andre spørsmåla var, og at dette burde blogges.

For å ikke bli sittende helt fast skal jeg alltid velge det nederste svaralternativet når jeg melder pass. Det vil tulle til resultatet, så klart, men resultatet er ikke det mest spennende her.

1.
a) Gud finns nog inte.
b) Gud finns nog.


Det var her jeg først blei sittende fast. For hvordan skal denne testen finne ut noe om meg uten å si noe om enten hva de mener med Gud eller hva de mener med finnes?

Ordet "Gud" gir meg assosiasjoner til entall og til noe helt konkret. For meg er det Guddommelige en følelse, og jeg har ingen tvil om at den følelsen finnes i meg, uavhengig av hvorfor den finnes og hvordan den oppleves av andre. Hvor rigid er testens definisjon av Gud?

Jeg tror at Gud etter den mer stive forståelsen kan sies å finnes fordi konseptet Gud er en del av vår kultur og dermed påvirker oss alle, enten vi forholder oss til det positivt, negativt eller ikke i det hele tatt. Men når vi sier at noe finnes mener vi som regel ikke at det eksisterer i kulturen vår på samme måte som Donald Duck gjør, så jeg tror ikke tolkninga av ordet finnes kan hjelpe meg med tolkninga av ordet Gud.

Jeg melder pass og trykker meg videre.

2. Praksis.
Et langt sett avkrysningsspørsmål som kort sagt ser ut til å være basert på at religion = abrahamsk religion. Jeg sleit med å svare på følgende:

Deltar i gudstjänst. Brukar läsa Bibeln, Koranen eller någon annan helig skrift. Väljer eller väljer bort maträtter av religiösa skäl. Ber och tror att Gud hör bön. Tror inte att Gud hör bön, även om jag ber ibland.

For hva kan kalles en gudstjeneste? Hva gjør et skrift hellig? Leserens intensjon? Forfatterens? Samfunnets enighet om at dette er et hellig skrift? Hva er en religiøs grunn når religion og verdensbilde er så sammenfiltra for meg, og jeg liker det sånn? Når religionen min gir meg nok en grunn til å gjøre noe jeg allerede gjorde? Hva er dette Gud som jeg skal tro eller ikke tro at hører bønn? Hva innebærer det egentlig å høre bønn?

Det at de prøver å finne ut noe om religiøs praksis er min tolkning, men det kan også se ut som om det først og fremst er den typen praksis som av en del følges på grunn av tradisjoner de er ute etter. Jeg svarte ikke på noe som egentlig angikk min praksis.

En annen sak jeg la merke til er at de spør om jeg vil at mine barn skal være døpte. Er det snakk om barnedåp? Jeg tror at dersom jeg hadde vært kristen, ville jeg håpa at barna mine ville valgt å bli døpt etter hvert, men ville definitivt ikke fått dem døpt som småbarn.

Hur påverkar religionen vad du tycker är rett och fel?

Dette var et skalaspørsmål som bare var passe vanskelig. Jeg svarte det som passa best, nemlig at jeg og andre mennesker sjøl kan lære å bedømme hva som er rett og galt, og la i mitt stille sinn til noe om at det kunne gjøres med eller uten en guddom på laget, og at det som oftest er hard jobbing om en tar det seriøst.

4. Dom og straff.
Jeg er ikke redd for å straffes for noe etter døden. Sjøl hvis det skulle være konsekvenser av valga mine (og det tror jeg nøyaktig ingenting om, det tar jeg som det kommer) tror jeg ikke på noen straffende guddom.

5. Etterlivet eller mangelen på det. Jeg kryssa av for at jeg tror på reinkarnasjon. Det er litt upresist. Jeg tror på fysisk reinkarnasjon, det er en av de vakreste delene av livet som jeg ser det. Jeg har så langt ikke møtt noen som ikke tror på det, men de fleste synes ikke det er stort og viktig på samme måte som det er for meg.

Haka er den at jeg tror ikke det er det de mener med det svaralternativet, jeg tror de snakker om sjelens udødelighet. Likevel, det var det nærmeste jeg kom et sannferdig svar.

6. Hvem ville jeg snakka med i en krise?

Her var det virkelig ingen gode alternativer og jeg måtte melde pass. Prest, imam, rabbi, annen religiøs leder, et ikke-religiøst medmenneske, en terapaut? Vær så snill. Kan jeg ringe en venn?

7. Religionskritikk.

Lett. Jeg er for religionskritikk, både fra innsida og utsida. Men jeg trenger ikke få lov til å si ting som at "min gudinne tar din gud i rumpa med en strap-on på tjuefem centimeter i diameter hver morra før hun drikker kaffen sin", altså.

8. Enkeltmenneskets rettigheter eller tradisjoner?

Dette blei vanskelig. Ikke fordi jeg ikke veit hva jeg mener, men fordi svara er så vage. De sier ikke noe om hvilke rettigheter det er snakk om, og ser ut til å anta at svaret burde være det samme uansett. Jeg faller som regel på at enkeltmenneskets rettigheter trumfer, men ikke alltid. Rettigheter betyr jo ikke rett til hva som helst, og det er tross alt snakk om kulturelle tradisjoner også her, ikke bare religiøse.

9. Religiøse skoler:

Spørsmålet var formulert på en måte som fikk det til å se ut som om eneste grunnen til å velge en religiøs skole var for å indoktrinere ungene sine. Sjarmerende. På samme måte så det ut som om det andre alternativet var frihet fra religiøs påvirkng. Hadde de enda tatt med livssyn også. Nei, her melder jeg glatt pass.

10. Spedbarn som medlem av trossamfunn:

Det synes jeg ikke gjør noe, men jeg skulle ønske de fikk melde seg ut (og inn) tidligere enn de kan i Norge i dag. Mange har sterke meninger om religion lenge før fylte femten.

11: Hvem har copyright på ekteskapet, Gud eller menneskene?

Menneskene bestemmer, soleklart. Forskjellige mennesker vil ha forskjellige tolkninger av det, inkludert religiøse tolkninger, men så lenge det er en juridisk institusjon må den behandles som en.

12. Skal voksne mennesker bestemme over egen seksualitet uten at samfunnet blander seg?

Ja, helt klart. Men jeg veit ikke helt hvordan en i praksis skal takle at det betyr muligheten til å slippe å bli utsatt for andres seksualitet også.

13. Likestilling.

Ja takk. Gjør det meg mindre religiøs på noe vis?

14. (Kvinners) rett til å bestemme over egen kropp.

Klart vi skal, og det er sprøtt at testen kan komme til å anse meg som mindre religiøs for at jeg mener det.

15. Hvem skal ha kontrollen?
a) Jag tror att vi måste låta Guds vilje styra våra liv.
b) Jag tror att vi människor själva måste ta ansvar för hur vi lever tillsammans. Vi skal utnyttja vårt förnuft och bör inte lita på att någon annan sköter saken, till exempel Gud.


Ok, folkens, jeg tror at integrert guddommelighet er et godt mål for meg som religiøst menneske. Da blir det å sette Gud og Sjøl opp mot hverandre litt unaturlig. Og når Gud bare er et eksempel kan den siste delen tolkes veldig bredt. Jeg er enig med den likevel, men jeg opplever ikke at disse to svaralternativene utelukker hverandre, sjøl om jeg ser at de kan gjøre det for mange.


Konklusjon: Jeg veit at jeg ikke er en representativ religiøs, men likevel: Mange av spørsmåla i testen ser ut til å ha som premiss at jo mer religiøst konservativ du er, jo mer religiøs er du. Det er en ganske ufin antakelse. Det denne testen måler er ikke først og fremst religiøsitet. Hvor abrahamsk er ditt verdensbilde ville vært et ærligere navn. Eller, om jeg skal la tvilen komme dem til gode, mer kunnskapsrikt.

Jeg skulle ønske at de hadde vært flinkere til å ikke kjøpe de konservativt religiøse sine definisjoner av religion. Denne gruppa religiøse har en interesse av å ha definisjonsmakt, og denne testen støtter opp om den definisjonsmakta.

Men det er også en del av definisjonsmakta å si at graden av religiøsitet er det samme som graden av ytterliggåendehet, at sånn er religiøse - ikke som oss andre. Dette er stygt når det kommer sammen med vrangoppfatninger som at trosopplæring er eneste grunnen til å sende unger på religiøse skoler. De velger å bruke tid, penger og krefter på å feilrepresentere andre folks tro når de kunne holdt seg til å opplyse om hva det vil si å være humanist. Det er nok av dem som er enige med trosgrunnlaget deres til at det kunne blitt en effektiv kampanje, helt uten lureri.

Jeg visste at jeg kom til å bli oppgitt og kranglete av å ta denne testen. Jeg veit at jeg ikke passer inn. Men jeg var ikke forberedt på å bli så forbanna på vegne av mer liberale folk som hører til de abrahamske religionene.

Religiøsitet og dedikasjon til religionen er ikke godt egna til å måles, men om vi skal måle det må vi ha bedre verktøy enn dette. Men så er det heller ikke sikkert at det er religiøsitet de svenske humanistene prøver å måle.


Jeg anbefaler også Arnfinn Pettersen sitt innlegg om testen.

7 kommentarer:

  1. "Jeg skulle ønske at de hadde vært flinkere til å ikke kjøpe de konservativt religiøse sine definisjoner av religion."

    De religionsfiendtlige har det nå med å samle sammen det "verste", og så omtale all religion ut fra akkurat det.

    SvarSlett
  2. Ja, men humanismen på sitt beste kan være så mye bedre enn som så. Sukk.

    SvarSlett
  3. Ja, det har du helt rett i. Jeg er veldig enig med deg i at de kunne holdt seg til å opplyse om humanisme - som jo kan være kjempefint - framfor det de her gjør. Religionskritkk er viktig, men det er tross alt en forskjell mellom kritikk og fiendtlighet.

    SvarSlett
  4. Ja, faktabasert religionskritikk er fint og nyttig, religionskritikk basert på egne fordommer er... irrelevant.

    SvarSlett
  5. Testen er fæl. Den sier lite eller ingenting om humanisme, men en hel del om Humanisternas fordommer om religion og religiøse mennesker.

    Jeg vurderer en tvilsom post om den i morgen. Jeg håper du ikke har noe mot at jeg henviser til din post, Maren. Kryptopaganist som jeg er, synes jeg du setter fingeren på noen av Humanisternas aller ømmeste punkter. Og jeg må tilstå at jeg har en viss glede av det ...

    SvarSlett
  6. Håper du skriver den posten, og klart du kan henvise!

    SvarSlett
  7. Sånn: Postet.

    http://dentvilsommehumanist.blogspot.com/2009/06/humanisme-og-religion-pa-svensk.html

    SvarSlett