tirsdag, januar 27, 2009

Religion versus religionskritikk

Burde jeg føle meg trua av en lov som sier at jeg kan kritisere religioner alt jeg vil ("kritikk av troslærdommer" er beskytta og trygg, det samme er kritikk av faktisk praksis), men som ikke lar meg anta at alle som følger den religionen mener nøyaktig det samme?

Burde jeg føle meg trua av en lov som i verste fall kan finne på a ha som konsekvens at en ikke kan si "kristne er jammen dumme, haha"? (Humanisteksen min sier at akkurat det må være greit, for det er jo religionskritikk, og religionskritikk er en viktig del av den humanistiske tradisjonen. Dersom den oppfatninga er utbredt forklarer kanskje det hvorfor en del forstår det som at retten til religionskritikk er trua).

Burde jeg føle meg trua av en lov som forbyr meg å si ting som "min gudinne tar din gud i rumpa med en strap-on på tjuefem centimeter i diameter hver morra før hun drikker kaffen sin"?

Burde jeg føle meg trua av en lov som ber meg holde religionskritikken relevant, og debatten på et saklig nivå?

Jeg føler meg ikke så veldig trua, altså.

5 kommentarer:

  1. Interessant, og i denne debatten temmeleg sjeldant synspunkt.

    Det er tydeleg at flesteparten av debattantane ikkje har lese Justisdeptets opprinnelege pressemelding frå 19. desember, langt mindre kapittel 13 i proposisjonen. Det brukast jo nestan like mykje plass på forbehald og unntak.

    Diverre vaklar departementet sjølv i definisjonane. I alle fall famlar stakkars statssekretær Aas-Hansen ("stakkars" med forbehald om at eg ikkje anar kva ugagn ho kan ha funne på for å bli tildelt uriasposten som paragrafens forsvarar) når ho understreker ovanfor Fri Tanke at "det er religioner, livssyn og trosretninger som sådan som gies et vern i den nye loven. Ikke enkeltpersoners følelser." OG når ho seier til document.no at "minoriteter har særskilt behov for beskyttelse".

    Eg er sterkt ueinig i dette. Eg likar ikkje at folk blir såra, altså. Det er berre at av og til er det uunngåeleg. Det finst nemleg religionar og truslæresetningar - eller kanskje helst utøvarar av sådanne - som fortener, og bør utsettast for såkalla kvalifiserte angrep med bakgrunn i religion.

    Heldigvis er dei verste av dei berre ein minoritet. Eg er heilt sikker på at du kjem på opptil fleire eksempel.

    Og da ser du at vi får trøbbel med lovas likheitsprinsipp, ikkje sant?

    SvarSlett
  2. Ja, det virker som om noen har tenkt at dette trenger de ikke bruke krefter paa. Det er synd. Det med at minoriteter har et saerskilt behov for beskyttelse er for eksempel neppe sant ut over at de oftere vil bli angrepet og har mindre ressurser aa forsvare seg med (fordi de er faerre, altsaa). Kanskje det er det hun mener, jeg aner ikke, men i saa fall er jo ikke likhetsprinsippet trua noe mer enn om hun hadde sagt at folk med lite penger oftere enn andre hadde behov for sosialhjelp.

    Men dette med kvalifiserte angrep - det er jo ikke det samme som kvalifisert kritikk. Sjoel om en kan si at en del fortjener et angrep vil jo ikke det si at ikke kritikk vil gjoere samme nytta eller bedre. Jeg mener at kritikk stort sett alltid er bedre enn et angrep. Det ser ut paa lovforslaget som om noen andre har tenkt det samme.

    Alt i alt er vel det viktigste at og og eller ikke er det samme. Det er det som mangler fra denne debatten. Kanskje det finnes dommere og politikere som ikke skjoenner det heller. Men det er jo ikke et problem med forslaget som saadan.

    (er paa fremmed maskin, derav mangelen paa de bokstavene du veit).

    SvarSlett
  3. Apropos minoriteter har jeg forresten ingen illusjoner om at saanne som meg vil bli beskytta av dette, i den grad loven vil bli brukt i det hele tatt.

    SvarSlett