Noen ting sitter hardt. Som redselen for at kjøleskapet skal ryke. Ikke fordi jeg har opplevd det sjøl noen gang, jeg kjøpte mitt første kjøleskap for ganske nøyaktig seks år sida og tror nok at det varer noen år til, men fordi "hva om kjøleskapet ryker?" og "i tilfelle kjøleskapet ryker" var setninger jeg hørte et par ganger i løpet av formende år, og dermed har det blitt en del av min økonomiske målestokk.
Og, tada - jeg har nylig oppnådd et av mine viktigste privatøkonomiske mål: Sparekontoen min har nok penger på seg til at om en av hvitevarene tar kvelden kan jeg kjøpe ny - og fortsatt ha halvparten igjen. Det føles trygt. En buffer mellom meg og de små husholdningskatastrofene som jeg veit skjer før eller seinere.
Rasjonelt sett veit jeg så klart at jeg ikke er trygg. Rasjonelt sett veit jeg at økonomisk trygghet bare er et spørsmål om grader i den grad den i det hele tatt finnes, og at sjøl jeg har flere mål og at det finnes folk som føler økonomisk utrygghet ved tanken på å droppe ferien et år, og folk som føler seg trygge når de veit hvor middagen i morra kommer fra.
Men jeg føler meg trygg fordi jeg veit at om kjøleskapet (eller vaskemaskina) ryker, kan jeg kjøpe en ny. Og fortsatt ha penger igjen til å bygge ny trygghet på.
Gratulerer, det er jo kjempegreit!
SvarSlettJa, det er fint. Heving av grunnbeløpet + økonomisk sans = vinn!
SvarSlettSå fint å ha litt i bakhånd! Gratulerer med det. :) Det har vært veldig opp og ned hos meg, en periode kunne jeg ikke ha skaffet meg nye hvitevarer om en av dem røyk. Det føltes ikke godt. En stor og uventet regning kunne velte alt. Nå har jeg heldigvis stort sett litt i bakhånd og har skaffet et sånt kredittkort man kan ta ut en viss sum på. Så lenge jeg ikke går amok med kortet, bør jeg klare meg om jeg må ha et nytt kjøleskap. :)
SvarSlettGratulerer! =D
SvarSlettJeg derimot... I is teh suck ;)