tirsdag, februar 03, 2009

Kvinneblod, et lite stykke historie, og en kopp

Jeg hadde ikke tenkt å blogge om hva jeg putter i vaginaen min (var det ikke jeg som ikke hadde tenkt å bruke det ordet mer?), eller hva jeg absolutt ikke putter der, men livet er fullt av overraskelser, og det er lov å ombestemme seg, er det ikke? Jeg innså nemlig takket være Virrvarr og Rhett Butler (uten sammenlikning for øvrig) at det jeg har tenkt på som den naturlige forskjellen på det offentlige rom og den private sfære egentlig handler om skam. Og jeg har ikke tenkt å skamme meg over at kroppen min blør en gang i måneden og de praktiskheter det medfører. Og aller minst har jeg ikke tenkt å skamme meg over at det har blitt til en bra ting. Akkurat som det er så irriterende at bindreklamene lover, bare at de aldri holdt det for min del.

Og plutselig skrives det supre bloggposter om et av alternativene både her og der, og jeg fikk så lyst jeg også. Hvordan og hvorfor det er lurt leser du der. Historien leser du litt om her hos meg, og blir så engasjert at du googler i vildens sky og finner resten på det store vennlige internettet. Håper jeg, da.

For det er vanskelig å ikke bli som en som nettopp har oppdaga Jesus og ha lyst til å fortelle alle og noen til at det finnes alternativer til de ganske så ekle produktene jenter i dag stort sett bruker når vi blør. Sjøl seks år etter omvendelsen min er det vanskelig. Om en skal dra den metaforen der litt videre er tamponger helt klart styggen sjøl. Tenk at vi har fått klar beskjed om at det er greit og endatil fornuftig å plassere et stykke brutalt bleika bomull i kroppen som skal suge opp ikke bare mensblodet men alt annet av fukt som måtte befinne seg på åstedet, og at blodet skal begynne å råtne mens det fortsatt er i kroppen. Det virker bare mer absurd når en veit at et av alternativene, menskoppene, har eksistert minst siden de ble patentert av noen glupe sjukepleiere på tredvetallet, men at koppene tapte konkurransen mot tampongene fordi tampongene med innføringshylse kunne skilte med at en ikke trengte å ta på seg sjøl. Etter et forsøk på å markedsføre dem i begynnelsen av sekstiåra blei de så vidt jeg veit stort sett glemt.

På tampen av åttitallet begynte produksjonen av menskopper igjen da the keeper fant en ny fasong på koppene og begynte å lage dem i latex, og da britiske mooncup og canadiske divacup kom med liknende fasonger i silikon midt på nittitallet var suksessen snart et faktum. De siste par åra har det kommet flere merker også, og flere farger.

Men det spennende er egentlig markedsføringa. For disse koppene viste seg å nærmest markedsføre seg sjøl ved at folk snakka om det og anbefalte videre, både muntlig og på internett.

Å, jeg har lyst til å skrive mer, men konsentrasjonen min rekker ikke lenger. Vanligvis ville jeg ikke posta en uferdig post, men jeg blei så engasjert og klarte ikke vente. Les litt, det er spennende! For eksempel her. Eller sammenlikninger av merker her.

Og det finnes flere alternativer. Med litt flaks orker jeg en post om det i morra. (ja, det gjorde jeg!)

16 kommentarer:

  1. Du, jeg hører deg på at det er vanskelig å la være å misjonere om menskopper! Åååh... Nå har jeg heldigvis konvertert en del av mine venner, så kløen har gitt seg litt. Det er i alle fall en styggen sjøl og rene himmelen som kan *oppleves*! Det gjør det litt forskjellig fra Gud og Jesus og sånn...

    SvarSlett
  2. Har man et bedre ord for vagina enn vagina?

    SvarSlett
  3. Ja, det hjelper å konvertere litt. Jeg har en del på samvittigheten jeg og, hurra for det!

    Angående religion så tror jeg noen kristne opplever følelsen av Jesus og co uten at det er å anse som noe gudsbevis.

    SvarSlett
  4. tingene: Neimen om jeg veit, det er derfor jeg bruker det tross alt, når jeg bare skal snakke om den delen av kjønnsorganene. Jeg liker ikke å si fitte, yoni høres for mye ut som noe som lukter intenst av røkelse, og kjønnsorgan og nedentil og underliv... nei, sukk.

    SvarSlett
  5. Nå føler jeg meg gammel. Yoni? Hva i all verden? Jeg liker heller ikke fitte, det er nesten så det rykker litt i meg når jeg skriver det nå.

    SvarSlett
  6. http://en.wikipedia.org/wiki/Yoni

    Fitte er virkelig et rart ord. Jeg bruker det aldri om og føler ikke at det har all verden å gjøre med det jeg har mellom beina, men samtidig er det jo mange som bruker det og synes det funker bedre enn alle andre ord. Og som skjellsord er det bare merkelig. Jeg pleier å si "nei takk, jeg har" da, til tross for at jeg altså ikke føler at det er så voldsomt beskrivende.

    SvarSlett
  7. Voi. Regn meg som omvendt i mitt syn på måter å ta vare på kroppen sin på(for jenter altså, har til dags dato..uhh..ehh..fest+sprit ikke sant...err..gir meg her jeg).

    SvarSlett
  8. Wow, dette høres jo helt genialt ut! jeg synes stort sett at å bruke bind og tamponger går greit, men miljøsiden av det har defintivt plaget meg.

    har du rukket å teste en av disse selv ennå?

    SvarSlett
  9. Ja, det har jeg absolutt rukket! Jeg har tre - min første er en mooncup i stor størrelse som det anbefaltes kvinner som hadde født, men så oppdaga jeg at jeg trengte den lille i stedet etter en stund, også har jeg miacup bare fordi den er fin og lilla og jeg ikke klarte å motstå fristelsen og lenge hadde tenkt at å, i FARGER... :oP

    Jeg blei overbevist for seks år sida og har brukt dem i fem (på grunn av graviditet og den lange perioden jeg ikke blødde etterpå).

    Og det kan så absolutt anbefales. Kjennes ikke, er ikke så grisete som jeg var redd for (jeg hadde ubevisst sammenlikna med tamponger, og der er jo blodet i forråtningsprosessen allerede når en tar dem ut). Ellers bare gode ting. De ga meg endelig et godt forhold til det å blø. Det er så verdt å prøves som det kan få blitt. ...og det var dagens reklame.

    SvarSlett
  10. Tror jammen jeg må prøve dette. Så greit å slippe å tenke på om jeg har nok forsyninger av bind o.l. liggende.

    SvarSlett
  11. Jeg ser selvsagt for meg en halvfull sånn sak av blod som lukter død og fordervelse og grøsser ved tanken på å skulle vaske i stedet for å hive i søpla... hvordan vasker du greia?

    SvarSlett
  12. Med en hvilken som helst såpe jeg har tilgjengelig som ikke er overparfymert. Og koker den på slutten av syklusen.

    Det lukter heldigvis ikke død og fordervelse, for det kommer ikke nok luft inn til at forråtnelsesprosessen kan begynne der inne. Ikke noe eklere enn å ta en dusj mens du blør, altså.

    SvarSlett
  13. Haha...! Kjenner igjen det med at det er vanskelig å ikke bli som en som nettopp har oppdaga Jesus...! :D

    SvarSlett
  14. Hei, jeg fant bloggen din via virrvarr. Vi tenkte å lage en sak på dette. Har du eller noen andre som leser dette mulighet til å ta kontakt med meg?

    magne.hansen(a)nrk(dott)no

    SvarSlett
  15. Flott, sendte dere en mail!

    SvarSlett
  16. Kjempebra at du skriver om dette! Nå har Helios i Oslo begynt å selge Mooncup, kanskje det betyr at jungeltelegrafen går og stadig flere vil prøve? Jeg håper iallefall det ikke tar lang tid før apotekene kommer etter, som i England. Og damebladene, og helsesøstrene.

    SvarSlett