Torkild har fått blogg. Hurra! Men postmodernist er han nok ikke. Overskrifta mi handler om meg.
Torkilds post om postmodernisme trigga en tankestrøm hos meg som blei litt for lang for kommentarfeltet. Derfor kommer den her i stedet, i litt utvida form. Jeg kan jo ikke godt la det være når du sier jeg er den mest postmodernistiske du kjenner, vel. Da er det min plikt å forsvare postmodernismen, som jeg for et kvarter sida ikke egentlig hadde noen klar formening om å være tilknytta til og fortsatt ikke veit hvordan en definerer. Ahum.
Kategorier er jo verktøy. Vi bruker dem til å navigere samfunnet, få en oversikt over alle de tinga vi ikke har tid til å sette oss grundig inn i. Det går ikke an å sette seg grundig inn i alt. Hjernen vår må få sortere informasjon i relevant og ikke-relevant, og det er ikke urimelig å gi den litt hjelp på veien. Spørsmålet er altså ikke om kategorier er nyttige, men snarere hvilke som er tjenlige og ikke.
Ofte blir en kategori automatisk unyttig når de blir for grovt fordelende, altså når mange folk havner i feil kategori. Nyttig blir kategorien når den sier noe kort og enkelt om det den kategoriserer i forhold til ting informasjonsbehovet til den som bruker kategoriseringa. Når vi snakker om folk, kan den som bruker kategoriseringa så klart befinne seg både i og utafor gruppa. Presise kategorier må kunne sees som en Veldig God Ting.
Samtidig blir for mange kategorier unyttig for dem som bruker dem til å få en grov oversikt. Antall og presisjon kan sees på som motsetninger, og der de er det har en et argument for å ha få kategorier.
Akkurat når det gjelder legning er jeg usikker på hva en skal oppnå med å kategorisere folk, ut over å vite om en passer inn i den andres tiltrekningsmønster, og det er altså slett ikke alltid legning er den faktoren som sier mest om akkurat det.
Men samfunnet er likevel til de grader opptatt av legning. Hva bruker vi det til? Det er fristende å bli den radikaleren som på nachspiel sier at "legning er bare noe de bruker for å distrahere oss fra klassekampen!" Jeg skal ikke gå så langt som det, men jeg tror at ymse skeive hadde hatt mindre gruppebehov dersom samfunnet hadde definert dem litt mindre ut av det gode selskap, litt mindre som "de andre".
Opprøret mot kategoriene kommer vel gjerne når et sett kategorier har gått litt ut på dato. Homo-hetero-tanken er ganske ny, men har allerede rukket å bli gammel, kanskje fordi den aldri var helt god til å begynne med.
Jeg tror altså ikke på å gjøre opprør mot kategorier som en verdi i seg sjøl, men jeg tror på at det å våge å være uenig og gi stemme til det har en stor verdi der alternativet er å ikke våge. Uten friksjon, ingen framgang.
Er dette den mest rotete posten på bloggen så langt? Gi din stemme i kommentarfeltet!
Aller først, mitt inlegg ble trigga av ditt om legningsanarkisme, men det handler ikke eksklusivt om deg.
SvarSlettPostmodernisme er vår zeitgeist og jeg har tenkt mye på den og hva det betyr for politikken som føres, og det er is stor del det jeg angriper, men jeg er nødt til å ta noen ting på individnivå, ettersom postmodernismen er individbasert
Når det er sagt.
Du kommer med et veldig godt poeng om at for få og grove kategorier er problematiske, men det virker tydelig at man er nødt til å ha en eller annen balanse. Da er mitt problem med postmodernismen (og av og til med deg) at den overbalanserer og gjør verden uoversiktlig på en måte som gjør at det blir umulig å gjøre noe som helst, og som lammer all handlingskraft.
En annen viktig ting (tror jeg) er at mange "vanlige folk" har fått med seg at det er bra å gjøre opprør mot å bli satt i bås, men de har likevell et behov for å ha en felles identitet. For disse kommer sånne som Fremskritspartiet som en reddende engel, siden de sammtidig gjør opprør mot den gammeldagse båsen "underklasse" samtidig som de skaper identitet med "folk flest" og overdriver betydningen av å være etnisk norsk. Det at FrP så kanaliserer den støtten de får fra disse "vanlige folkene" til å gjøre livet verre for dem økonomisk, men siden disse "vanlige folkene" har gjort opprør mot klasseindeling er det vanskelig for dem å organisere seg på en slagkraftig mate mot forandringer de ikke liker
forøvrig, hurra for poster om postmodernisme, jeg skal poste masse post om postmodernisme. kanskje jeg til og med skal poste masse postmodernistiske poster om postpostmodernistiske poster?
SvarSlettJeg synes vi skal poste postmoderne poster om postmodernisme i postkasser så postmennene og postdamene kan legge dem i posttrallene (eller de kule postsyklene) sine og postapokalyptiske postulater poster post mortem post... post... postei... hvor var jeg?
SvarSlettÅjo, jeg skjønte at jeg var trigger men ikke tema. Og jeg tror jo virkelig at en må finne balansen mellom for mye info og for lite info, eller overveldende og hemmende.
Jeg var enig i det med klasse sist jeg leste det, men nå er jeg for trøtt til å skjønne noe av det. Satser på at det betyr at det stemmer.