Bønn

Når er bønn nyttig? Når spiller det ingen rolle? Når er det direkte ødeleggende? Hva mener du? Her synser jeg, og du er velkommen til å synse med.


Den ødeleggende bønnen

Det finnes religiøse tradisjoner der bønn sees på som en erstatning for handling. Noen ganger som en siste utvei, noen ganger som en lett vei ut. Jeg forstår ikke helt hvordan de som utelukkende går for sistnevnte tenker, og jeg skal spare dere for vitsen om mannen som venta på at Gud skulle redde ham som både religiøse og ateister er så begeistra for.

En kan ødelegge og tape mye ved å la være å handle, enten grunnen er håp eller håpløshet. Der bønn og ritualer kommer i veien for å gjøre det som trenger å gjøres, er bønn ødeleggende.


Den likegyldige bønnen

For noen er bønn en form for trøst. Trøst kan være nyttig noen ganger. Men andre ganger gjør det oss bare såre tilfreds med oss sjøl og det livet vi lever, når det vi egentlig trenger er en forandring. Om bønn ikke har noen bedre effekt enn et stykke sjokolade har, kan du spare deg, av respekt for deg sjøl, det hellige potensiale og målet for dine bønner. På den annen side, om intensjonen er trøst, hender det likevel at du får noe helt annet, noe fra neste kategori.


Den nyttige bønnen

Noen ganger gir bønn meg det håpet jeg trenger for å handle. Noen ganger gir bønn meg en kontakt med mine egne prioriteringer. Noen ganger gir bønn meg den styrken jeg trenger for å handle. Noen ganger gir bønn meg fred med mine egne begrensninger. Men den lar meg aldri tro at jeg er fullstendig maktesløs. Noen ganger er bønn en takk, en feiring, noe som er vakkert og fint og gir meg et emosjonelt bånd til det verktøyet bønn er for meg. Noen ganger er det til og med en trøst som trengs.

Javisst tror jeg at det er mer enn disse tinga. Jeg er troende, jeg ville neppe fått noe særlig ut av måten jeg ber på dersom jeg ikke gjorde det. Men jeg VEIT at det er alt dette jeg har beskrivi. Og kunnskap er ikke noe å kimse av. Ikke det heller.