Tøsemarsj og voldtektsdebatt

Jeg hadde tenkt å skrive et innlegg om slut walks - og plutselig oppdaga jeg at det foregår en i Oslo i dag. Jeg vurderer å gå, men jeg er jammen ikke sikker.

Slut walks er enkelt sagt et demonstrasjonstog som protesterer mot at voldtekter ofte forsvares med kvinners påkledning - tanken er å ta tilbake ordet slut, gjøre det til vårt. Slut walks starta i Canada etter at en politimann i Toronto sendt for å snakke til studenter om voldtektsforhindring mente at kvinner må unngå å kle seg som sluts for å ikke bli ofre (for seksualisert vold). Det er ikke første gang politiet utvider fullmakta si til den verste formen for motepoliti.

I Norge har voldtektsdebatten også rast, som vanlig med argumentasjonen at jenter må passe på hvordan de kler seg og uten argumentasjonen om at gutter må passe på å ikke voldta. Nå skal det være tøsemarsj her også. Tøs er en oversettelse av slut, sjøl om ordet tøs ikke har i nærheten den samme kraften som slut har. Vi blir ikke kalt tøser av politiet eller andre for å påføre skam rundt voldtekter. Jeg ville heller gått i tøytemarsj, luddermarsj eller horemarsj - siden anklagen om å kle seg som ei tøyte, et ludder eller ei hore er noe mange jenter har hørt. Når intensjonen er å ta tilbake et ord, ville det ikke være mer fornuftig å ta tilbake et ord vi faktisk får brukt mot oss?

Men ordet er ikke det viktigste her - hva med konseptet? Umiddelbart reagerte jeg positivt - slut walks kan være en måte å understreke poenget om at ingenting kan brukes som en grunn til å voldta, og at valg av klær ikke skaper noen gråsone. Jeg vil ha retten til å velge hva jeg kler på meg. Jeg har blitt lært opp til at den er sjølsagt, samtidig som jeg stadig får signaler om det stikk motsatte. Kan tøsemarsjen synliggjøre det?

På den andre sida handler en sånn marsj bare om retten til å kle seg på en helt bestemt måte. Jeg vil ha retten til å ikke gå med ubehagelig dekkende klær når det er varmt eller å vise kløft fordi jeg har lyst, og jeg vil ha retten til å dekke meg til så mye som jeg vil, enten det handler om anstendighet eller andre hensyn. Hvis jeg bare har retten til å kle av meg og ikke retten til å dekke meg til er det ikke mye til valg. Jeg veit at kvinners klesvalg nær alltid skjer under påvirkning og press, men jeg nekter å godta at det skal gå på rettssikkerheten løs.

Sjøl om det kanskje kunne være en viss fare for å fremmedgjøre de mer bluferdige og anstendige av oss, som heller ikke går fri for offerklandring dersom de blir utsatt for noe, ser det ut til at de etter hvert mange tøytevandringene som har foregått har vist en på alle måter solid bredde i deltakere. Kanskje det ikke er så rart - vi er mange som er opptatt av å få slutt på dette tullet, og en trenger ikke kle seg lett for å bli utsatt for disse mekanismene - i miljøer der standardene er strengere skal det også mindre til å få disse orda brukt mot seg.

Denne ideen om at klesvalget leder til voldtekt sender dessuten et signal om hvem som blir voldtatt som ikke stemmer. Det er ikke bare de unge og pene med puppene på utstilling som blir voldtatt. Retorikken bidrar til å gjemme bort at gamle, funksjonshemmede, barn, krigsfanger, unggutter og middelaldrende damer blir voldtatt, og da snakker jeg ikke bare om unntaket som bekrefter reglen - mange av disse gruppene er over snittet utsatt for voldtekt.

Akkurat ordet tøs er ikke noe jeg har behov for å ta tilbake, men jeg går nok i dag likevel. Tøsemarsjen sier noe som trenger å sies, men det må ikke bli det eneste vi sier om saken. Og nei, det blir ikke det eneste vi sier.