Vi skulle opp i skogen for å feire midtsommer. Jeg var forberedt på at jeg kanskje måtte ta en del pauser. Det var mye oppoverbakker, og snaue tre kvarter å gå.
Jeg var ikke forberedt på at det gikk som en leik. Ja, ikke hele veien, og jeg blei så klart god og sliten innen vi var framme, men bare en veldig liten av den slitenheten var den sjukelige MEslitenheten, og jeg trengte bare en bitteliten pause.
Mine damer og herrer, det er altså offisielt: Jeg kan gå. Jeg kan gå. Jeg kan gå!
Ja, jeg har kunnet gå et år allerede. Jeg har vært i stand til å gå både for kosens skyld og for transporten, men det er noe spesielt med å gå i skogen, å gå oppover, og ikke minst å kjenne på normal slitenhet igjen.
Jeg gikk i tre kvarter oppover, og det meste av tida tenkte jeg bare på hvor glad jeg er for å kunne gå igjen.
Jeg er på vei tilbake for full fart, og det føles flott. Det gjør meg grådig på mer, på bedre konsentrasjon og mer av alt som er bra, men jeg er såre fornøyd også. Livet er flott akkurat nå, så derfor skriver jeg internetts mest forhatte ord: Jeg måtte bare dele dette.
Fantastisk! Veldig godt å høre at du blir bedre :) Er det dietten som utøver mirakler, kanskje?
SvarSlettDiett pluss medisiner og kosttilskudd er nok greia, ja. Happy, happy!
SvarSlettGratulerer! Så utrolig deilig følelse det må være :D
SvarSlettTakk her også! Ja, det er så herlig at jeg var helt på gråten opp bakkene. Fine, fungerende beina!
SvarSlettSå utrolig fantastisk! :-D Særlig at du ikke ble mer sliten dagen etterpå heller (for det ble du ikke? ut fra gleden å dømme). Helt herlig! Da skjønner jeg at dytting ikke er nødvendig på lørdag.
SvarSlettLitt, men ikke mye. Yay for det, og yay igjen!
SvarSlettSå utrolig fantastisk! Jeg vet hvor godt det føles å kjenne at kroppen føles bedre etter den ikke har føltes bra i det hele tatt... Noe spes du har gjort med kostholdet?
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
SvarSlett