søndag, mai 09, 2010

Allerede skatta av - og nok en fornærmelse

Nå som min far er død er det et nært på tilfeldig utvalg bekjente som antar at jeg plutselig skal være mot arveavgifta på samme måte som de antok at jeg skulle slutte å engasjere meg for sosial boligbygging og være mot eiendomsskatt så snart jeg blei huseier sjøl. Sist jeg sjekka var politikk litt mer enn rein egeninteresse, og sist jeg sjekka er ikke OMGPENGER det første alle tenker når en av ens næreste familiemedlemmer har gått bort, men for noen er visst begge deler like sjølsagt. Vel, dem om det.

Argumentet mot arveavgift er forbløffende ofte noe så merkelig som dette: "De pengene er jo allerede skatta av."

Folkens: Pengesystemet er basert på at pengene skal sirkulere. Det er sånn det funker, uten sirkulasjon slutter pengesystemet rett og slett å fungere. Skattesystemet er lagt opp til at en porsjon av pengene for hver overføring, mengden varierer etter typen overføring, går til fellespotten.

Det kan man naturligvis være både for og mot, men det nytter ikke å presentere arveavgifta som et avvik i så måte.

Hvis folk som var mot arveavgift virkelig mente at beskatninga skal gjøres en gang per pengeenhet, altså at penger bare skal skattes av en eneste gang, så kunne de jo foreslått at det kunne gjøres direkte fra trykkpressa. Gi staten en viss prosent av de pengene som blir laga og bli ferdig med det, ikke sant? Men det er jo som regel ikke det de mener, ikke egentlig.

Hvis de derimot var for at beskatning skulle skje som i dag, per overføring, ville de neppe hatt et problem med arveavgifta siden den ikke er noe avvik fra skattesystemet.

Disse tankene kommer vel fra folk som er for et lavere skattenivå generelt og forsøker å oppnå det ved å fjerne enkelte typer skatt, men argumentet brukes langt utafor deres rekker, uten at det ser ut til at de som bruker det har reflektert nevneverdig over hva det innebærer.

Arv er en overføring av penger. Da er det ikke relevant at pengene alt er skatta av. Penger sirkulerer. Ingen har noen interesse av å "slette" pengene til folk som dør. Mye til arvingen og litt til staten.

Det er mulig dere kunne fått meg med på å fjerne arveavgifta innad i husstanden - hvis det blei argumentert godt nok for at systemet med uskifta bo ikke var godt nok. Men resten? Jeg ville ikke vært enig uansett, naturligvis, men jeg skulle gjerne hatt en argumentasjon jeg kan respektere. Det kan jeg ikke nå, men det gir meg jo en anledning til å sette meg inn i noe nytt - og diskutere et område jeg ikke har vært borti før.

Sjøl om jeg altså helst ville sluppet fornærmelsen. Det er viktigere ting å bry seg om, men ærlig talt, det er fornærmende å anta at mine standpunkt om fellesskap og fordeling flytter seg med livssituasjon og lommebok. Slutt å fornærme meg. La meg bære sorgen i den ene handa og gleden i den andre, jeg trenger ikke mer drit akkurat nå.

7 kommentarer:

  1. Svært gode tanker rundt temaet, og selvsagt - det at med død så kommer penger opp som tema fortere enn svint. Sjeldent en hyggelig opplevelse.

    SvarSlett
  2. Som jeg brukte si: Å arve etter bestefar var ikke viktig for meg. Ville mye heller hatt levende bestefar enn pengene hans. Nå ble jeg brått trist.

    SvarSlett
  3. Sikkert greit i teorien, men du er tydelig ikke i min (og mange andres) situasjon. Jeg kommer til å arve et firma som jeg ikke har noen forutsetning for å drive. Altså skal jeg skatte av VERDIEN på det selskapet. Som ikke er i nærheten av hva jeg kommer til å få solgt det for. Si at jeg arver 1 mill på papiret. Da må jeg betale 100 000 i skatt, som er penger jeg ikke har. Jeg er uføretrygdet og kommer heller aldri til å få de pengene, og ikke eier jeg noe jeg kan belåne. Når gjelden til firmaet er betalt, sitter jeg igjen med ingenting. Og av de ingenting skal jeg betale 100 000.
    Ser du problemet?

    Spørsmålet er litt mer nyansert enn du fremstiller det, for arv er ikke nødvendigvis penger på konto. Men arveavgift på rene penger? Gjerne for meg...

    SvarSlett
  4. Du finner forresten en grundigere forklaring på bloggen min, søk på arveavgift.
    Denne kommentaren kan du slette, om du tar den som reklame :-)

    SvarSlett
  5. Jeg er også uføretrygdet. Og arvet et firma som jeg ikke har noen som helst forutsetning for å drive.

    Men i ditt tilfelle har det skjedd flere alvorlige feil. For det første har de glemt (!) Å trekke fra fribeløpet og det beløpet med redusert avgift, altså har det havnet ... for mye der.

    Fribeløpet er på 470 000, altså er det bare drøyt halve firmaet som skal skattes av. Så er det de neste 330 000 som har redusert avgift. Resultatet blir at sjøl om resten skulle stemme skal du bare betale snaue førti tusen, noe som heller ikke er småpenger naturligvis, og fortsatt krise dersom du måtte betale.

    Men det slipper du.

    Gjelda skal trekkes fra verdien på selskapet, for det første. Hvis du arver gjeld er det en vanskelig situasjon i seg sjøl som jeg desverre ikke veit noe om, men du skal ikke gå i null og så få arveavgift på resten.

    Jeg ber deg, vær så snill å klag på dette vedtaket, for her er det gjort en kjempefeil som du ikke kan unngå å få hjelp til å rette opp.

    SvarSlett
  6. Nå ser jeg at jeg leste kommentaren din litt kjapt, at det var en situasjon som ikke har skjedd. Enda godt.

    Men det jeg skreiv over skulle illustrere at du ikke skulle ha noe å bekymre deg over. Yay, jeg liker å levere gladnyheter!

    SvarSlett
  7. Vel, situasjonen er skjedd, men dreide seg om et hus. Hvilket gjorde det håpløst, jeg kan jo ikke selge soverommet...
    Det vedtaket er det klaget på, men det har tatt nærmere et år å bli hørt... Og i mellomtiden skulle de ha 140 000 i betaling, jeg måtte nemlig betale uansett... Ser ut til at jeg får igjen endel da, men likevel...
    Nå greide jeg å beholde huset og, med et nædskrik, så alt vel så langt... Men jeg skrev ikke kommentaren for at noen skulle synes synd på meg da... :-)
    Mer for å si ifra om at den skatten faktisk kan slå veldig uheldig ut, spesielt ved eiendom og bedrifter. Fordi penger og penger er to forskjellige ting! :-)

    SvarSlett