Studielengt (og håp)

Hvis. Hvis. Hvis. Hvis. Hvis. Åh, vær så snill, jeg vil!

Jeg har ei rød notatbok. Der er det ei side der jeg har en oversikt over alle semestrene herfra til 2016 - vår, høst, vår, høst, vår høst og så videre. Mest fordi det er passende enheter å dele opp livets større prioriteringer i, men også fordi jeg har alvorlig studielengt.

Hvert semester har så sin egen side. De hovedprioriteringene som står på vår 10 er: Pappas bo. Helse - diett, lege, hvile, tannlege. Declutter. Hage*.

Dette semesteret er altså på mange måter et der jeg gjør meg ferdig med noen ting og klar til andre ting. Men hva skjer etterpå?

Det er to store spørsmål: Holder helsa, og kan jeg få det som i gamle dager het forenkla studiekompetanse. Hvis begge de to tingene slår til kan det hende at jeg kan begynne på exphil allerede til høsten.

Jeg har alltid visst at jeg ikke trenger å sette livet mitt på vent til jeg er helt frisk, men nå er jeg frisk nok til at det kan hende jeg klarer å studere. Riktignok et emne av gangen, men likevel.

Da vil jeg kjøpe to termoser, en til suppe og en til te, og en fin matboks. Ved sida av bøker er det de tinga som symboliserer det målet for meg.

Jeg håper hardt, så hardt at gledestårene kommer lenge før de har noe med å komme. Jeg veit at om dette skulle falle gjennom er det alltids neste år - det var det som var planen i utgangspunktet. Men jeg er så studiesulten at jeg helst vil slippe å vente lenger. Jeg har venta på dette så lenge - denne begynnelsen. Og lidenskapen er en god bensin så lenge resten av kjøretøyet kan tåle farten.


*Nei, jeg skal ikke grave i hagen sjøl, men jeg skal gjøre noen avtaler om hva som skal gjøres der. Det finnes fortsatt grenser.