Kjære LLH - et utmeldingsbrev

Dette er et brev jeg skreiv til LLH i vinter en gang. Jeg hadde tenkt å sende det, men helsa tillot ikke all verdens aktivitet, så siden jeg visste at de hadde fått beskjed om saken tenkte jeg at det fikk holde. Jeg har ombestemt meg. Jeg griper anledninga til å publisere det her nå som LLHlederen begynte å følge meg på twitter.

Det er andre ting også. Et sentralstyre med et aldersspenn på bare syv år var heller ingen gladnyhet, for å si det pent, men dette var altså dråpen.


Kjære LLH.

Jeg skjønte noe for ei stund sida. Jeg skjønte at når dere snakker om inkludering, mener dere en veldig spesifikk form for inkludering. Dere mener at dere vil at homofile skal inkluderes, ikke at dere sjøl er villig til å gjøre det som skal til for å inkludere.

Da dere flytta ville den daværende ledelsen i Skeiv Ungdom ha et sted som var godt tilgjengelig. Dere hadde denne informasjonen, visste at de trengte å dele lokaler med dere, og valgte likevel å prioritere annerledes, med alt det innebærer.

Det veit jeg andre organisasjoner som gjør også, skjønt oftere fra tankeløshet enn en bevisst prioritering. Jeg veit godt at jeg ikke har noen rettigheter i forhold til disse tingene - jeg hadde bare i min naivitet gått ut i fra at det ikke skulle trengs hos dere, av alle.

For hvor dobbeltmoralsk er det ikke å ville ta statsstøtta fra organisasjoner som diskriminerer homofile mens dere sjøl setter et effektivt hinder på fem etasjer mellom dere og medlemmene som er rullestolbrukere eller som ikke har helse til å gå fem etasjer, og som er vanskelig nok å forsere for helt vanlige folk med vanlig bevegelsesfrihet som triller barnevogn? Siste gruppe veit jeg dere er meget klar over at dere har.

Jeg har bare vært medlem et snaut år. Nå melder jeg meg ut igjen.

Jeg er bare en person. Jeg kunne neppe vært aktiv på noen år uansett. Så kanskje det ikke gjør noe. Men jeg håper dere har anstendighet til å bry dere, og ikke bare fordi dere veit at dere mister medlemmer på det, men fordi det ikke tar seg ut at en organisasjon som snakker om inkludering på alle samfunnsarenaer gjør en bevisst prioritering om å ikke gjøre det mulig å delta i alle organisasjonens organer uten å være i stand til å gå fem etasjer opp.

Med håp om at neste flytting blir til det bedre, og at den kommer før jeg fyller førti,
Maren Storlien Syltevik