mandag, november 02, 2009

Gjestebud 09

Gjestebud. Bare kjenn på hvordan det ordet føles, hva slags tanker det gir deg. Og hvilken følelse. Er den som min? Varm og god?

Så det er et utmerket navnevalg på et årlig arrangement som har som mål å bringe sammen forskjellige mennesker for å bli litt bedre kjent. Folk som ikke ville satt seg ned og snakka ellers, kanskje fordi vi mennesker har en lei tendens til å holde oss til våre egne litt mer enn det som godt er. Og der vi møtes og snakker er ofte forskjellene tabu. Det er ikke ulogisk, vi har sett nok av forskjellsidiskusjoner som har en nytteverdi på minussida, men en samtale blir først virkelig god der vi er frie til å snakke om både forskjeller og likheter. Og så er det ikke særlig mange møtesteder der det faller seg naturlig å snakke med folk der forskjellene tilsynelatende er større enn likhetene.

Gjestebud er en av de møteplassene som mangler. En møteplass der jeg fant meg sjøl i ferd med å diskutere paganisters tendens til å lage egen liturgi med prosten til høyre for meg, for å nevne det eksemplet som ga meg aller mest bevissthet om hva som trengs.

Men likevel er følelsen jeg sitter igjen med at vi kunne gått djupere, vi kunne gjort mer. Samtalene jeg deltok i og samtalene jeg hørte var interessante, men mange av dem surfa likevel avsted på overflata. Litt usikkert, litt vagt. Og kanskje særlig de samtalene som forsøkte å ta opp spørsmåla det var meninga at vi skulle diskutere.

Vi kunne gjort mer. Jeg kunne gjort mer. Jeg kunne for eksempel spurt den ikke-kristne småskolelæreren til venstre for meg hvordan det fungerte for henne å arbeide under en kristen formålsparagraf, for eksempel. Jeg ønska å spørre, for jeg har sjøl bestemt meg for at grunnskolelærer er noe jeg ikke kan bli så lenge den formålsparagrafen er som den er. Hvordan er det å ta det motsatte valget der? Jeg er fortsatt ikke sikker på hvorfor jeg ikke spurte. Hvorfor holde tilbake?

Sjøl om jeg snakker om potensiale for mer er Gjestebud allerede et flott tiltak. Det er et sted for gode møter. Det er et viktig arbeid. Jeg håper det kommer flere møteplasser. At vi blir tryggere og modigere for hvert år. At vi fortsetter å se smila i hverandres øyne.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar