Praksis, praksis, praksis. Noe mer enn teorien. En rutine som ramme for det religiøse arbeidet. Jeg holdt på med det før også, men de siste par åra har det vokst seg sterkere i meg.
Hva og hvor mye jeg faktisk gjør varierer. Som regel skjer det om morran, før kaffe og mat slipper inn i kroppen.
Det faste innslaget er å trekke en rune fra runeposen min. Runeposen er et praktverktøy, for hver rune har en betydning som gjenspeiler viktige deler av livet. Ting det kan være godt å bli minna på. Om jeg ikke dreiv med religion, ville jeg kanskje ha gjort det på en annen måte. Skrivi noe som minna meg på mine egne sanne prioriteringer på en lapp. Jeg tror de fleste spådomsverktøy er lagt opp til å kunne fungere på denne måten - bevissthetsendrende, påminnende.
Så gjør jeg noe som handler om pust.
Og en handling som handler om de prioriteringene jeg har.
Søndagene gjør jeg litt mer. Ting jeg ofte ikke har tid til på hverdagene.
Tidligere har jeg brukt tid på kroppsbevissthet, å ikke sensurere følelsene mine, å bygge en rutine for praksis, drammenselva, tomatplanter, prioriteringer, og å gi ord til det jeg tror, å forholde meg til mitt nye hjemsted.
Men praksis er ikke bare praksis. Jeg praktiserer religionen min når jeg bærer med meg det jeg har gjort om morran gjennom dagen, når det henger i meg som et ekko, når jeg gjør ting for å ta vare på kroppen min (som er en under snittet sart mekanisme), når jeg kjenner at jeg henger sammen med resten av verden, når jeg velger hvordan jeg skal forholde meg til andre mennesker, når jeg kjenner etter hva jeg virkelig vil.
Jeg tror, men praksis er pedalkrafta som får meg framover.
Takk til Heidi som stilte et viktig spørsmål i kommentarfeltet mitt. Jeg tar gjerne imot flere.
Det er veldig sant. Det med hverdagsritualer.
SvarSlettTakk for at du ga oss et innbikk i hvordan de religiøse hverdag er :)
SvarSlettDet er mulig det er et dumt spørsmål, men er runene hellige? Eller, forholder du deg til noe du oppfatter som hellig?
Ellers er jeg veldig enig i hvor viktig praksis er.
Spørsmålet er slett ikke dumt, det er spennende!
SvarSlettRunene i seg sjøl er ikke noe mer hellig enn alt annet, men de er et anker til noe hellig - praksis.
I tillegg får de en viss verdi (i mine øyne) av andre ting. Som at de er laga for hånd. Som at jeg kjenner hun som har laga dem. Som at lillesøstera mi har et liknende sett. Som at jeg bruker dem daglig.
Jeg skreiv et annet sted: "Jeg tror at mennesker sjøl kan bruke sin bevissthet til å definere hva som er hellig. Jeg tror at det ikke nødvendigvis betyr at det er et helt fritt valg."
Det sier mye, for meg. Men samtidig handler ikke hellig bare om hva vi kaller det. Det er minst like viktig hvordan vi forholder oss til det, hva slags valg vi faktisk tar, hva slags prioritet det har i livet vårt.
Det tror jeg. Og jeg holder hverdagen hellig.