torsdag, september 10, 2009

Interessepolitikk og pensjon - en valgpost

Penger er fortsatt litt tabu når vi blir for spesifikke. Privatøkonomi er ubehagelig å snakke om. Men jeg har tenkt å gjøre det likevel, for det jeg skal fortelle om duger ikke uten eksempler. Jeg ville skrivi om dette uansett, men grunnen til at jeg skriver det akkurat nå er at jeg håper å vise at den rødgrønne regjeringa har gjort mer enn det som blir gode overskrifter. SV har stått på for mine interesser også, mens jeg tenkte på andre ting.

Jeg har nemlig oppdaga noe under denne regjeringsperioden. Privatøkonomien min har gått fra trang til helt grei, i små og store hopp. Konstant bekymring har forandra seg til muligheter for å dekke det jeg trenger av medisinsk utstyr, mat, boutgifter osv og likevel prioritere litt til akkurat hva jeg vil. Særlig deilig er det å slippe å ha medisinske grunnleggende behov som salderingspost.

Jeg er midlertidig avhengig av en uførepensjon. Størrelsen på den har endra seg drastisk. I begynnelsen av denne regjeringsperioden fikk jeg rundt ni tusen utbetalt i måneden. Nå får jeg omtrent tretten tusen.

Det er to faktorer som styrer dette: Grunnbeløpet og opptjente pensjonspoeng. Grunnbeløpet har blitt kraftig heva, etter å ha hengt etter lønnsutviklinga alt for lenge. Mange ytelser baserer seg på grunnbeløpet, så en heving angår mange mennesker. Når minstepensjonen fra 1. mai kommer til å gå opp til 2G har det for eksempel mye å si hvor stort grunnbeløpet er, sjøl om det også er en seier i seg sjøl.

Også var det pensjonspoenga. Jeg har ikke tjent opp noen pensjonspoeng, jeg. Men fordi en ikke bare kan bestemme seg for å tjene opp pensjonspoeng først og bli sjuk seinere finnes det en ordning som heter ung ufør, og det betyr at folk som er uføre på grunn av noe som har oppstått før fylte 26 blir kompensert for det. De satsene har også gått opp.

Jeg trenger ikke mye penger. Jeg er flink til å sjonglere penger, bare jeg har noe disponibelt å sjonglere. Det har jeg.

Og på mandag skal jeg kjøpe leilighet. Det betyr lavere boutgifter. Det er dyrt å være fattig, og jeg er ikke fattig. Jeg har det jeg trenger.

6 kommentarer:

  1. Gratulerer med kjøp av leilighet!! :-)
    Det er vel det første jeg vil si!

    Ellers liker jeg at du fremhever dette, jeg tror ikke det er så altfor mange som tenker skikkelig over det.

    SvarSlett
  2. Veldig god bloggpost og gratulerer med ny leilighet.

    SvarSlett
  3. Denne artikkelen likte jeg! Veldig godt å få synliggjort hva slags endringer som faktisk har kommet!

    Grattis med ny leilighet :)

    SvarSlett
  4. Takk og takk! Nå er livet bra, nå!

    SvarSlett
  5. Flott! Jeg er glad for at du kommer med dette, jeg har savnet å høre hva regjeringen faktisk har fått til.

    En annen ting som ble meg forklart (jeg har egentlig altfor liten peiling på øk. politikk) er at regjeringen taklet finanskrisen på en ypperlig måte.

    Har ikke regnet på det selv, men føler også økonomien min har bedret seg litt det siste året eller så. Veldig godt, det er utrolig slitsomt å leve med for lite penger. Glad for å høre du ikke sliter med det lenger!

    Klem fra meg :)

    SvarSlett
  6. Det blir ikke overskrifter av sånt, sjøl om det er viktig for oss det gjelder! Klemmer!

    SvarSlett