fredag, september 04, 2009

Religion og makt

I Dagbladet sto det i dag en høyst lesbar kronikk om at en del konservativt kristne definerer sex etter behov, og ikke særlig konsekvent heller. Det er det siste som er mest problematisk.

Jeg ropte ut min sorg og fortvilelse over twitter. Det vil si, jeg ba om at de andre kristenkonservative forklarte sine trosfeller at verden ikke funker sånn. For oss andre har jeg sant å si mista litt trua på at de kommer til å høre på.

Og hvem beit, om ikke Eva Høili, KrFs førstekandidat i Buskerud, som etterlyste at det glade budskapet i kristendommen blei formidla i stedet?

Jeg er hjertens enig i at et fokus på det positive (må ikke forveksles med et mer positivt fokus) hadde vært å ønske seg. Men gjør det at vi ikke trenger å prate om resten? Jeg tror ikke det.

For sjøl om det ikke er vår skyld at makt og religion har vært sammenfiltra så lenge, så lever vi fortsatt med ettervirkningene. Når det meste av skylda ligger hos folk som har vært døde i århundrer er det ikke nyttig å be om at de som har skylda ordner opp. Det betyr at resten av oss må ta ansvar og gjøre noe - vi som er i situasjonen her og nå.

Og situasjonen er at religion og makt fortsatt er sammenblanda, og sjøl mange av de som tjener på det taper på det samtidig. De som har makt gjennom religion får nemlig mye pepper for det. Jeg tviler på om det egentlig er verdt så mye med den makta lenger, kanskje hovedgrunnen til å holde på den er at de er redde for at noen andre skal få den i stedet. Men det sier jeg kanskje fordi maktforståelsen min har noen blindpunkter.

Uansett er det mange som vil forsøke å skille religion og makt igjen. Vi er ikke enige i hvordan det skal gjøres, men det er nok nødvendig at en del tid og krefter må brukes på å påpeke at her er det ting som ikke stemmer. Og det er en av tinga som blir gjort i denne kronikken. Det andre er å påpeke en effekt av heterofilt privilegie, noe som får sin egen bloggpost seinere.

Kristenkonservative er en minoritet i en større maktmajoritet. Det betyr at de både har makt og blir offer for den parallelt. Det er ingen god situasjon å være i, og jeg håper de slipper ut av den snart. Sjøl om det krever fokus på mer enn bare det positive.

Men vi skal snakke om det positive i våre respektive religioner. Vi vil ha det fram, men ingen kommer til å gjøre det for oss. Om vi skal vise folk hvorfor vi tror, om vi skal vise folk skjønnheten i det vi tror på, så må vi nok rett og slett fortelle historiene våre sjøl.

8 kommentarer:

  1. Å, det er professoren min sin kronikk!

    Jeg er helt enig i at ansvaret for å formidle det fine ved vår respektive religion er vårt eget, men man kan selvfølgelig håpe at også utenforstående anerkjenner noe av dette.

    SvarSlett
  2. Du er veldig god til å skrive..:-)Jeg forsøker ikke en så intelligent tilnærming som det du har. Jeg mente det veldig enkelt, egentlig.

    Det jeg mente med min ytring var at når det skrives eller sies noe om det som har med "det kristne" å gjøre, er det bare alt det vanskelige og de tingene det er uenighet om på grunn av tolkninger som målbæres. Mitt Gudsbegrep er kjærlighet og nåde og jeg tror på en Frelser som har enorm kjærlighet til oss, uansett hvordan vi er og hva vi gjør.. Det er det jeg kaller det glade budskap. Har vi denne forankringen blir det meste annet ikke så problematisk. Det er sjelden det er noen som sier "så deilig det er å tro på en Gud som elsker meg til tross for alt det "gale" jeg gjør"..Og med det mener jeg ikke at vi skal/kan leve som vi vil uten å ta hensyn til andre mennesker. Jeg tror egentlig at du misforsto meg litt (eller kanskje jeg misforsto innholdet i artikkelen)..jeg ble bare litt lei av at alt skal være så vanskelig.. Jeg vet også at det er nødvendig å diskutere problemstillinger og få ryddet opp i den grad det er mulig..

    Med referanse til artikkelen det startet med, synes jeg det problematiske her er at når sex ikke er "lov" så er det lov med sex likevel..

    Og min ytring har forsåvidt ikke noe med selve innholdet i art å gjøre spesielt, men generlt om "kristen omtale".
    Og så var i grunnen forvirringen total) :-)

    Eva

    SvarSlett
  3. Som vanlig skriver du bra Maren. Og en -god- link du referer til! (om fordommer man -ikke- møter som hetero). Den heteronormative verden kommer kanskje mest tilsyne når det SER UT som at man lever fullstendig hetero, men kanskje har noe anderledes. Jeg opplever tilstadig at folk vitser rundt meg med "pass deg for lesbene" og tilsvarende når jeg selv ikke har sagt fra at "hey, jeg liker faktisk jenter også, jeg er bare tilfeldigvis i monogamt forhold med en mann".

    SvarSlett
  4. Heidi: Klart vi kan håpe at andre bidrar, og bidra sjøl også. Og det er jo lettere å ta til seg kritikk fra dem som er villige til å gi ros også.

    Eva: Jeg forsto deg omtrent som du oppsummerer her, og vi er ikke så voldsomt uenige. Når jeg lager lange bloggposter rundt små uenigheter betyr ikke det at jeg oppfatter uenigheten som stor, bare at den har trigga en spennende tankerekke. Og det skjedde nå.

    Jeg synes kronikken det gjelder var god og nyansert, men det kan være vanskelig å se det i farta når en er vant til unyansert kritikk. Og det er lett for meg å si, siden det ikke er mine det gjelder.

    Og ang. sex og avholdenhet drømmer jeg om dagen da det å avstå fra sex blir sett som et gyldig valg. Ikke et must. Ikke et tegn på ekstremitet. Bare et gyldig valg.

    Barb: Ja, heteronormativiteten er usynliggjørende som fy. Og ikke bare mot ikke-heterofile. Og hva er det de tror om lesbiske, de som sier sånt?

    SvarSlett
  5. :-)
    Ang. sex og avholdenhet. Jeg er enig med deg! Og at de valgene man tar avkrever respekt selv om de er annerledes enn andres valg.

    SvarSlett
  6. til de mange gode resonnementene her vil jeg bare si

    kristendom er den største og verste overgriperen mot menneskeheten
    den baserer seg på menneskets totale syndighet og forderv
    fortjener ikke å eksistere
    derfor må det frelses via en gudesønns død
    'jesus døde for din skyld'

    denne basisen lar seg ikke endre
    da ville frelses-markedet bryte sammen

    all åpenlys såvel som skjult mobbing og allehånde synsinger rundt seksualiteten
    er følgelig effektive teknikker for overgrep
    siden dette er en så sentral følelse/opplevelse av egenverd

    likevel blir det bare krusninger på overflaten ifht. religionens egen betingelse for å fungere

    SvarSlett
  7. Kristendommen har vært unnskyldning for mye faenskap. Det gjør ikke alle kristne til medskyldige, bare ansvarlige - akkurat som oss ikke-kristne.

    Det er ingen motsetning mellom den kristne historie og det å ha en kristen tro. Det er bare et vanskelig utgangspunkt - det samme vanskelige utgangspunktet hele vår kultur har, enten vi er kristne eller ikke.

    Og sexpress og å presse folk til å gi opp sex mener jeg er to sider av samme sak. Sex og avholdenhet er begge gyldige valg, men begge deler får først sin verdi der det blir et fritt, personlig valg.

    SvarSlett