tirsdag, mai 26, 2009

Behandlet som en narkoman

Enda en person har vært ute i media og sagt at det er "provoserende å bli behandlet som en narkoman". Denne gangen er det Maria Eliassen, men jeg har hørt det flere ganger enn jeg kan telle. Fra halvkjendiser som har røyka hasj via folk med litt slitne klær til sjuke og handicappede. Folk som har blitt kasta ut fra kjøpesentre, stasjoner og spisesteder, som regel på grunn av en genuin forveksling mellom sjukdom og rus. Det er provoserende å bli behandla som en narkoman, klart det er.

Men kan vi se litt lenger enn til nesetippen her? For når vi sier at vi ikke vil behandles som narkomane, sier vi samtidig at vi veit hvor uverdig narkomane behandles, at vi forventer at alle andre også veit det. Vi sier det fordi alle skjønner hva vi mener med det. Vi bekrefter at narkomane behandles sånn. Og det er med på å bygge opp under aksepten for at narkomane behandles så dårlig.

Da vesla mi var lita nok til å sitte i barnevogn var det ikke sjeldent at det kom bort narkomane som spurte forsiktig om de kunne hilse på ungen. Jeg liker at voksne hilser på barn, og de fleste føler ikke at det er noe de trenger å spørre foreldrene om. Ikke jeg heller, jeg veiver og vinker og snakker til unger på bussen til stadighet. Men det var to ting som gjorde denne situasjonen annerledes: Det første var hvor glad den voksne blei over å ha kontakt med et barn, vinke litt og lage tullefjes, det andre hvor stygt de andre rundt så på meg, narkisen eller begge deler.

For det er ikke sosialt akseptabelt å behandle narkomane som mennesker, og ikke for narkomane å oppføre seg på måter som er helt greie for resten av oss. Barn må beskyttes mot narkomane, både de som er rusa og de som ikke er det. Det handler ikke om barnets fysiske trygghet. Den gjengse heroinist er ikke særlig farlig. Alkohol og amfetamin kan gjøre folk ustabile, men da handler det om å se an stabiliteten til folk, ikke om de har rusproblemer. Og ustabile narkomane kommer neppe bort og spør halvsjenert om de kan hilse på barnet i vogna. Det er ikke problematisk å beskytte barn, men når barnet skal beskyttes sosialt, beskyttes mot å se at Sånne Folk finnes, da snakker vi problematisk. Og jeg tror det er det de stygge blikkene handler om.

Men det sikreste tegnet på hvor dårlig samfunnet behandler narkomane er hvor glade mange av de slitneste av dem blir når be blir behandla noe i nærheten av normalt. Når vi ikke røsker vekk ungene fordi vi tror at de får mareritt av å se narkomane smile til dem (de gjør ikke det), når vi er normalt høflige og hyggelige som vi er mot andre fremmede, alt det der. For de er vant til en helt annen virkelighet.

Kan vi slutte å si "hvordan våger de å behandle MEG sånn?" og begynne å si "jøss, er det sånn det er, tenk å oppleve dette hver dag"? Kan vi hjelpe samfunnet med å slutte å behandle folk som narkomane - inkludert de narkomane? Kan vi begynne å behandle folk noen lunde anstendig?


Anbefaler også Stians fantastiske oppfølgingspost Den unge mannen på benken.

15 kommentarer:

  1. Godt skrevet, og så alt for sant.

    SvarSlett
  2. Et flott og reflektert innlegg, men dessverre er det jo sånn at alle samfunn må ha en pariakasta å tråkke litt ned på slik at alle andre kan føle seg litt ovenpå.

    SvarSlett
  3. Veldig godt skrevet,Maren! Jeg reagerte også på det hun sa. Det er også veldig typisk for folk å stigmatisere heroinister,kontra brukere av andre rusmidler,som hasj og cola.Pussig nok, særlig blant frikere som liksom skal behandle alle likt..Jeg har selv vært heroinavhengig å vet hva jeg snakker om.

    SvarSlett
  4. Så smertelig sant at mange sikkert nok vil bli snurt når de innser riktigheten av det du her belyser. Takk!

    SvarSlett
  5. Flott innlegg! Vi mennesker er så opptatt av å sette i bås og fordømme. Det er så lett å trykke andre ned for å føle seg litt bedre selv. Det er noe av det vakreste med å ha barn - de er (fortsatt..) i stor grad fordomsfrie.

    SvarSlett
  6. Bra skrevet. Bra innlegg. Handler om menneskeverd. Fint om innlegget får flere til å tenke og kanskje oppføre seg mer åpent og inkluderende i møte med dem som lever et barskt liv på gata, eller sliter ned andre utfordringer som gjør dem anderledes.

    SvarSlett
  7. Takk alle sammen! Det er ekstra sært med frikerne, men jeg tror at ehp har rett i at mange føler at de trenger en pariakaste. Sånn sett har alle noen å tråkke på, bortsett fra de som står nederst. Kanskje vi kan avlære det etter hvert. Barn må jo ofte lære det, det gir håp.

    SvarSlett
  8. Veldig bra innlegg Maren. Som fast kjøpar av Megafon i Bergen er det fleire av selgarane som fortel meg korleis dei blir behandla av enkelte folk - og kor kjekt det er med folk som iallfall seier "nei takk" på ein høfleg måte.

    SvarSlett
  9. Jeg var frivillig for Frelsesarmeen på en matstasjon i Oslo da jeg var yngre, og fikk høre mye skuffende om hvordan folk tillater seg å behandle sine medmennesker.

    Ellers, dette utsagnet får meg til å tenke på hvordan vi mennesker gjerne sier ting som at noen ble behandla som et dyr eller verre enn et dyr, når det er snakk om mennesker som mottar en fæl behandling. Uten at man tenker på at man i det utsagnet på sett og vis legitimerer at de vi kaller for dyr behandles forferdelig. Det samme blir som du sier her ift. narkomane. Tankeløst!

    SvarSlett
  10. Jeg er ikek uenig i noe av dette, men har likevel lyst til å si: jeg har MS, og ganglaget mitt, og enda mer hos en del andre som har MS, ligner på det en narkoman har. Personer med MS synes det er priovoserende å bli oppfattet som narkomane. Det kan dels handle om at uansett hva, så er det ikek noe OK at folk misforstår årsaken til at kroppen oppførter seg annerledes. Og så er det veldig mye som er ulikti situasjonen til de fleste som har MS og til de fleste som er narkomane.

    Jeg tror ikek at jeg i ren solidaritet vil greie å synes det er OK å oppfattes som narkoman.

    Men i hvert fall en viktig ting har narkomane og personer med MS felles: Du verden så mange myter det finnes omkring situasjonen vår.

    SvarSlett
  11. .. og når jeg skriver ikek, og ikke ser det før jeg har lagt inn postingen, så er det av nevrologiske årsaker. Jeg ville ikke like at noen trodde jeg var dårlig i rettskiving, selv om jeg fullt ut respekterer folk med dårlig rettskriving...

    SvarSlett
  12. My: Det er vel så enkelt som at ingen liker å bli misforstått, og ingen skal trenge å bli behandla så dårlig som narkomane blir i dag.

    SvarSlett
  13. Flott og reflektert innlegg, bra noen setter fokus på dette...

    SvarSlett
  14. for noen dager siden ble jeg stoppa av en tigger i oslo. jeg ga ham noen mynter jeg hadde i lomma. men det virka nesten som om han ble mer overraska og glad for at jeg tok meg tid til å svare ham og faktisk snakke med ham.

    synes det er fælt at alt skal oversees, jeg. og usynliggjøres.

    SvarSlett
  15. Har laga mat på Blitz i en del år, og forbundet sårene til en del junkier opp igjennom tida. Det er en ting at folk behandler dem med manglende høflighet, men det er mye verre at det har blitt mer eller mindre aksept for at vektere direkte fysisk mishandler dem. Har ikke tall på hvor mange historier jeg har hørt om folk som blir vekka av rusen av en støvel i nyrene.

    SvarSlett