onsdag, februar 04, 2009

Ode til det moderne tøybindet

Tøybind. Jeg har skotskrutete som matcher favorittskjørtet mitt, jeg har svart-hvite dots and daisies, jeg har grønne med små marihøner, jeg har... jeg har gått fullstendig amok i en luksus som ikke er luksus. En luksus jeg sparer penger på. En luksus som er bra for miljøet. En fornuftig luksus. Jeg har tøybind.

- Ååå, hva er den fine der? spurte vesla mi for noen uker sida.
- Det er bind, sånn som voksne damer kan bruke når de blør.
- Når de blør med tissen?
- Ja, det stemmer.
- Også ungdommer! Hvis de er jenteungdommer!
- Ja, de også. Mange bruker bind av plastikk også, men jeg liker best sånne her.
- Kan jeg også få sånne når jeg blir stor?
- Javisst, hvis du fortsatt vil, så.
- Det vil jeg ALLTID. Kan jeg bruke den fine der med marihønene første gangen jeg skal blø?
- Nei, disse er mine. Du kan heller få dine egne som kan være bare dine.
- Ja! Like fine som dine! Jeg må ha noen hos pappa også, i tilfelle jeg er der første gangen jeg skal blø! Jeg må få mine egne med en gang og ha dem med meg alltid i tilfelle jeg er et annet sted! Jeg gleder meg til første gangen jeg skal blø!
- Ja, det er ganske fint! Noen får vondt i magen, og det er ikke så gøy, men ellers er det bra. Men du trenger ikke få dine egne bind enda. Du kan få når du begynner å få pupper. Jentekropper får nesten alltid pupper en stund før de begynner å blø.
- Ja, og da vil jeg ha sånne med marihøner! Og så kan jeg lage barn!
- Eh, ja, men det er best å ha blødd noen år først.
- Og ha en kjæreste. Helst en gutt, for de har pappafrø!
- Eh, ja, det trengs også. Men det er lurt å vente til en er helt sikker.
- Jeg er ALLTID helt sikker. Og da blir du mormor!
- Å herregud.
- Det heter herrigud, Mamma. Ikke herr gud, liksom.

Men jeg digrerer. Det jeg egentlig vil skrive om er hvorfor i alle dager jeg velger å gå tilbake og bruke det bestemødrene mine forkasta til fordel for engangsbind langt dårligere enn dem vi har i dag. For vi begynte vel med plastbind av en grunn, ikke sant? Joa. Mulig engangsbind var genialt da det først kom på markedet, men av reklamene fra den tida ser det ut som om det skulle litt skremselspropaganda til også. Uansett, vi har nok tilgang på stoffer i god kvalitet til at vi kan bruke dem på sånt, vi har trykknapper og lure triks, vi har stort sett større hjem og kan tørke tøyet vårt inne om vi skulle skamme oss, men først og fremst har vi vaskemaskin. Det gjør den største forskjellen.

De mest hardføre bakteriene i blod dør ved 65 grader, sier sjukepleiermammaen min. Altså vil de mest paranoide av oss (inkludert meg, som ikke skjønner forskjell på farlige og ikke-så-farlige bakterier - opplys meg gjerne!) insistere på at alt som har hatt blod på seg og skal brukes igjen ikke bare være rent men ha vært vaska på nitti. Det vil si at det må et moderne tøybind tåle. Og det gjør de. Og å si at stoff er mer behagelig og mindre klamt enn plastikk er en grov underdrivelse.

Men om den der koppen er så bra, hva skal jeg med tøybind da? Vel, jeg har ikke alltid lyst til å ha noe der. Og særlig ikke på ventedagene. Når jeg sover liker jeg også best bind.

Men først og fremst skriver jeg det her for dem som ikke liker tanken på å bruke kopp og tamponger så de skal vite at det finnes alternativer, og for Sara som endelig synes at jeg skriver om noe virkelig engasjerende, og for vesla mi som vil kjenne til alle alternativene fra begynnelsen av. Det går da framover med verden.

Tøybind er luksus. Da jeg først prøvde det tenkte jeg at jeg ofra noe, ga opp noe for å være miljøvennlig. Som så ofte ellers med sånne ting viste det seg kjapt å være noe jeg fikk, ikke noe jeg ga.

13 kommentarer:

  1. Hehe! Jeg må innrømme at jeg hadde mest glede av digresjonen, men lo jeg til gjengjeld godt av. Vi gutta har liksom ikke noe særlig bruk for de tøy-greiene.

    SvarSlett
  2. Nei, og digresjonen... vel, den var nesten for festlig til å ikke ta med. Men det sier jeg kanskje bare fordi jeg tross alt er voldsomt stolt av at hun er så skarp og forstandig.

    SvarSlett
  3. Jeg vil også ha med marihøner på!

    SvarSlett
  4. Jeg også var veldig glad for at digresjonen ble valgt å ta med. Men så skal nevnes:
    Du forteller ikke hvor man kan få dem. Hva med oss som ikke kan sy eller som ikke veit hvordan tekstil som sånn og sånn? De må vel gå an å kjøpe? Eller har markedet helt gitt opp det?

    SvarSlett
  5. Tingene og Eva: Her er min favorittleverandør. Hun er i Canada, om dere foretrekker mer lokale leverandører finnes de også. Noen av dem lager sjøl, men andre fungerer bare som fordyrende mellomledd og da er det kanskje ikke så mye vits.

    Ellers er det mange tilbydere som lager sjøletsy.

    My: Ja, herrigud.

    SvarSlett
  6. Interessant. Visste ikke det fantes slike miljøbind. Skal sjekke link. :)

    Første gang jeg hørte om sånn menskopp trodde jeg det var en fleip. Nå skjønner jeg litt mer. ;)

    SvarSlett
  7. .. og forresten. Ikke mest HARDFØRE, men de SKUMLESTE. Og så må en huske at en aldri er sikker på at maskinen vasker så varmt som leverandøren sier, de ligger ofte litt under. Men konklusjonen din: ta det på nitti blir bra.

    Men jeg synes alle de der fargene og trykkene virker litt skummelt. Hudallergi og irritasjon... hadde nok valgt hvit flannell i den innerste delen.

    SvarSlett
  8. Lothiane: Ja, det virker jo som en rar oppfinnelse. Jeg gjorde MYE research før jeg blei overbevist, men det var nok mest på grunn av et glødende hat til tamponger. :oP

    My: Å, det var bra du sa. Der kan du se hvor lite jeg veit om bakterier. Det er en av de tinga jeg stadig tenker at jeg skal sette meg inn i, men det er så mye på den lista...

    SvarSlett
  9. Jeg har bind i ubleket bomullsfrotté. De er superdupercomfy. Og de tåler fint å bli vasket på 90 grader. Jeg kjøpte mine fra ei som solgte her i Norge, men det er jo en stund siden, og jeg kjøpte ganske mange i en sleng... Og etter det har jeg jo ikke kjøpt noen. De er så holdbare! De virket kanskje litt dyre med én gang, men etter å ha regnet på det fant jeg fort ut at jeg sparte de pengene. Og så slipper jeg den klamme følelsen jeg får av plastikkbind. Jeg bruker KUN tøybind, og som du sier, det er luksus.

    SvarSlett
  10. Mmmm, luksus og til å spare penger på. Jeg tenkte jeg skulle regne det ut her om dagen, men innså at jeg ikke lenger trenger å huske prisen på bind. :oD

    SvarSlett
  11. Hm, vaskemaskinen i vaskeriet her vasker ikke varmere enn 60 grader. Den skal sikkert være miljøvennlig...

    Da får man leke at man lever i gamle dager og sette i gang med koking, da. :-/

    SvarSlett
  12. Jeg har en følelse at denne reklamen går mest fra kvinne til kvinne..
    Merket hvertfall selv hvor rart det hadde vært hvis jeg hadde foreslått dette for en venninne.. "Hør her, jeg har hørt om.." :D

    SvarSlett