Det gaar bra paa rehabilitering, og jeg twitrer mye som skjer her. Men uten de skandinaviske bokstavene, for dem har jeg ikke. Bloggen har derimot ikke sett saa mye aktivitet den uka jeg har vaert her oppe.
Men i gaar hadde jeg en fin diskusjon om fildeling som paa en maate oppsummerer hvor mye sidene i dette snakker forbi hverandre. Jeg snakka om lydboeker, om at jeg laster ned lydboeker noen ganger. At det noen ganger skal mye til foer det loenner seg med lydboeker og at det derfor er vanskeligere aa forsvare aa laste ned lydboeker enn for eksempel musikk. Jeg gjoer det i to tilfeller - naar jeg veit noen er styrtrike og opplagene er store, og naar det er innspillinger som er gjort paa kassett for lenge sida og som neppe kommer til aa bli gjort om til CD av dem som sitter med rettighetene.
"Og det artige er at dette er saa godt som umulig aa overfoere paa skandinaviske forhold," sa jeg.
"Nei, det er vel ingen norske lydboeker som kommer i saanne opplag at det kan forsvares," sa min medpasient
"Nei, nettopp!" ivra jeg.
Og saa blei vi sittende og se paa hverandre, begge med det der blikket som sier "hei, jeg hadde et godt poeng her, skal du ikke si at jeg har rett eller argumentere imot eller noe saant?" i noen sekunder, til vi begge innsaa at det kanskje ikke var saa tydelig likevel. Ogsaa snakka vi, samtidig - "saa da er det kanskje ikke saa greit aa laste ned de lydboekene likevel," sa han, mens jeg sa "...saa da gjoer jeg ikke det."
Sånne tilfeller er ålreite :)
SvarSlettDet er de. Jeg liker å oppdage at jeg egentlig er enig med folk, sjøl om jeg ikke liker at de har antatt at meningene mine kommer som pakkeløsning.
SvarSlett