En gang mens jeg gikkk på videregående, sa jeg fra til lærerne mine at jeg ikke kom til å bruke årstallsbenevnelsene "før kristus" og "etter kristus", av religiøse grunner. De tok det pent og en sa at så lenge jeg ikke prøvde å innføre min egen tidsregning var det ikke noe problem, humre, humre. Mulig de syntes det var litt unødvendig, men de var søte mennesker og plaga meg ikke med det. Og det kan virkelig virke unødvendig og overdrevent politisk korrekt til en ser nøyere på det:
Dersom en tar språket seriøst, og det håper jeg jo at en ønsker at skolebarn skal, så er det å bruke Etter Kristus om årstall det samme som å anerkjenne at Jesus var Kristus. Sjøl som kristen mistenker jeg at jeg ville hatt en del i mot å tre noe sånt over huet på andre. Derimot hadde jeg ikke hatt så mye i mot å si Etter Jesus, men jeg ser ikke noe poeng i å endre det til det når en har så mye annet fint å velge i.
Nå finnes det lærebøker i RLE som bruker uttrykket vanlig tidsregning i stedet. Den er fin, sjøl om vestlig tidsregning kanskje ville vært mer presist. Og så klart noen er forbanna over akkurat det samme som jeg er glad for. Jeg får bare venne meg til det.
Forresten ser det ut som gode lærebøker generelt. Jeg fikk litt lyst til å lese dem for å lære noe.
Andre gangen (idag og noensinne) at jeg hører om dette. Ei venninne av meg som går siste året på allmennlærer fortalte at det ikke bare står i bøkene, men at de -ikke skal- bruke Etter Kristus (og lignende?). Jeg syns det var ordentlig fint å høre.
SvarSlettDet er noe fint noe som skjer med landet våres på på denne kanten for tiden, føler jeg. Jeg kan like det.
Ja! (det er politikk, men ikke bare politikk).
SvarSlettMen hva med oss som har sagt e.Kr. i en menneskealder snart? Nå må vi lære dette også. Sukk.
SvarSlettOg ER det annet enn antroposofer og avarter derav som skiller mellom Kristus og Jesus, tro?
Men OK: Jeg har slutta å si neger og muhammedaner for lenge sida, så jeg greier vel denna au.
Kanskje jeg er litt miljøskadd. Antroposofi + bokstavlighet = mektig provosert over å skulle måtte bruke Etter Kristus.
SvarSlettDu er stor jente. Du klarer den der. Dessuten er det folk på Åssida som fortsatt omtaler bussen hit som trikken, og folk skjønner jo hva de mener. Det plager meg jo ikke om hele forrige generasjon velger å si at de anerkjenner Jesus som Kristus, enten de gjør det eller ei. Skjønt det hadde kanskje plaga meg litt dersom jeg hadde vært kristen.
Jeg liker det jeg. Som historisk aber.
SvarSlettKan leve med "etter vår tidsregning", men synes det er litt tørt.
Hadde ikke det historiske aberet kommet inkludert trosbekjennelse, så hadde det ikke plaga meg i det hele tatt. Hadde de sagt Jesus fra begynnelsen av, for eksempel. Jaja, litt seint å tenke på det nå. :oP
SvarSlettJeg er ikke enig i at det gjør det. Jeg forholder meg til at de som gjorde den benevnelsen vanlig var bekjennende kristne, og at jeg lever i en verdensdel som er prega av det på de rareste steder.
SvarSlettJeg tror ikke engang det å kalle jesus for kristus ellers kan anses som en trosbekjennelse. Jeg tror det er strengere regler for bekjennelse som språkhandling.
Tjaaa. For en del mennesker er det det.
SvarSlettJeg ville nok funnet det nesten like kjipt å måtte omtale islamsk tidsregning som "etter profeten" (en profet er tross alt en ganske big deal det også, om enn ikke like heftig som en frelser slæsj salvet gudekonge) av samme grunn - det blir en anerkjennelse av funksjonen til figuren i motsetning til figuren som historisk person.
Nå er det for så vidt diskusjoner om det når det gjelder den godeste nasareeren også, men vi trenger vel ikke blande inn det.
Nå tror jeg ikke du følger. Det er ikke så rart. Det er et nytt konsept for meg også, og det var teit av meg å ikke forklare bedre med en gang.
SvarSlettNoen språkhandlinger må være eksplisitte for å "lykkes". Jeg tror bekjennelse er en av dem. Det at jeg kaller noen ved en tittel, gir dem ikke den statusen. Rett og slett fordi jeg ikke har noen makt til å gi dem den i utgangspunktet. Det må en mer formell prosess til. Jeg kan selvfølgelig velge å anerkjenne noens rolle eller ikke, men det vil ikke kunne tillegge eller frata dem en status å la være å bruke benevnelsen.
Når kristus brukes i denne benevnelsen er det som et fungerende synonym for jesus, ikke primært som tittel. Litt som å kalle hitler for der Führer uten å ha til hensikt å følge ham noe som helst sted.
Da tror jeg at jeg skjønner bedre hva du mener. Men sjøl med dette mener jeg jo at det å gi noen en tittel forutsetter at de enten har den eller at en mener at de har den, dvs at det må være frivillig dersom hvorvidt de har den ikke er et uomtvistelig faktum (La oss for diskusjonens skyld anta at det finnes sånne).
SvarSlettSamtidig har jeg ingen problemer med å tro at mange, både kristne og ikke-kristne, bruker ordet som du beskriver. Jeg ser bare ikke det som noen grunn til å fremme bevisstløs språkbruk.
Har tenkt og tenkt, og det gir bare ikke mening. Det gir like mye mening å si at det er bevisstløst av meg å kalle bestemor for reidun olsen, fordi jeg slett ikke er sikker på om hun elsker hjemmet sitt, og kan si med en gang at hun ikke er oles sønn. Ords mening ligger bare ikke i etymologien.
SvarSlettåh, jeg er helt enig. jeg synes det er kjempefint at folk nå slipper å læres opp til å tenke kristent og blande inn kristendom i all historie, selv om man ikke er kristen. det er bra. men likevel synes jeg vanlig tidsregning høres litt rart ut det og. da må man jo definere hva vanlig tidsregning vil si, og da kommer man jo likevel fram til jesus og kristus og kristendom og alt det der... som du skrev, så hadde vestlig tidsregning vært et mye bedre navn på det, tror jeg.
SvarSlett