onsdag, september 24, 2008

Forbrukermakt eller politisk handling?

Når det gjelder miljø, og da snakker jeg ikke bare om klima, virker det som om mange mener at løsninga ligger i enten politisk handling eller i forbrukermakt og forbrukernes ansvar.

Det er en del svakheter i begge teoriene. Forbrukermakt er fint om en lukker øya for fattigdom og forbrukspress bare i Norge, for ikke å snakke om fattigdommen av resten av verden, men en kan ikke forvente at alle er i ens egen tross alt ganske så priviligerte posisjon. Dersom vi skal ha rett til å prioritere våre egne penger, er ikke en endring i forbrukerne noen løsning.

Og å overlate alt til politikken? Det er det ikke en gang en mulighet å gjøre under blandingsøkonomi, og dessuten er det ulemper med å overlate det til folk som har andre interesser å balansere miljøvernet opp mot - og da snakker jeg først og fremst om helt legitime andre interesser, som å ikke gjøre det ulevelig for skole- og helsesektoren.

Men dersom ingen av disse løsningene er Løsninga, hva gjør vi da? Vel, begge to kan hjelpe ganske mye, sjøl om ingen løser hele problemet.

La politikerne lage lover om utslipp, subsidiere miljøvennlige løsninger, sponse forskning på miljøvennlige energikilder, gi oss vettuge avfallsordninger (og kan de snart fikse noe for bedrifter også?) og bygge god kollektivtrafikk. Og så videre. Det er nok å gjøre.

Og la forbrukermakta komme til også. For det spiller en rolle hvor vi legger igjen pengene våre, og hva vi kaster i søpla. Hva vi prioriterer, rett og slett. Penger har en sterk signalverdi.

Og ganske mange miljøvalg er ting folk sparer penger på også. En normalisering av den typen miljøvalg vil fungere sosialt utjevnende. Som en liten bonus.

2 kommentarer:

  1. helt enig i at begge deler må til for å få forandring. Samtidig så er det slik at en del politiske endringer må til for at forbrukermakt kan bli reell. På mange områder finnes det rett og slett få eller ingen bra alternativer. Mange varer er rett og slett ikke lagd for å vare slik at man _skal_ kjøpe nye. Å finne kvalitetsvarer som holder er ofte enten ikke mulig eller det blir for dyrt for vanlige folk. Jeg tror vi trenger bestemmelser som sier at varer skal være miljøvennlig produsert, lagd for å vare og tiltak for at det ikke skal være for dyrt. Vet ikke helt om dette lar seg gjøre da... Men hvis noen kan gjøre slik at mobiltelefoner ikke går i stykker etter knapt et år og at økologiske gulrøtter ikke koster dobbelt så mye som vanlige, så blir jeg glad.

    SvarSlett
  2. Ang mobiltelefoner mener jeg å ha lest at produsentene faktisk er nødt til å ha to års garanti på telefonene. Om jeg nå bare huska hvor jeg leste det...

    Ellers tror jeg mange ikke veit om de tinga som finnes, samtidig som flere og flere nisjevarer blir vanligere.

    SvarSlett