Mellom barken og veden

Jeg tenker på mye ubehagelig for tida. Det er nyttig, det er fint, men altså også fordømt ubehagelig.

En av de tinga er kompleksiteten i undertrykking. Å vite at jeg er et resultat av et genetisk og kulturelt sammensurium av undertrykker og undertrykka - etnisk herkomst, kjønn, klasse, religion og sikkert mange andre ting også.

Men det virkelig spennende er hvorfor jeg finner det så ubehagelig. Jeg har ikke hele svaret enda, men jeg tror det viktigste er dette: Noe i meg ønsker å forenkle. Noe i meg ønsker klare sider som sloss mot hverandre. Der jeg kan være rettferdig forbanna om jeg havner nederst, eller snill og sympatisk og nyttig om jeg havner øverst. Noe i meg vil at det skal være så enkelt. De slemme mot de snille. Men heldigvis veit jeg at det ikke er sant.

For vi kan bedre enn det, sjøl om det er vanskeligere. Vi kan innse kompleksiteten, og de gode intensjonene bak faenskapet, og den veksten vi alle må gjennom for å skape en bedre verden.

Det er mye uvilje. Også i meg. Jeg har vært aktiv antirasist siden jeg lærte at det finnes rasisme, men først de siste åra har jeg kommet ordentlig i gang med den delen av det antirasistiske arbeidet som går dypere, det som begynner med å takle egen rasisme. Den som ikke synes. Den som gjør at en ikke reagerer når nordmenn dominerer debatter som handler om innvandrere, at en ikke tenker over hvorfor sjøl antirasistiske organisasjoner har en tendens til å ha et overveldende hvitt lederskap, hvorfor innvandrere alt for sjelden slipper til i debatt når det handler om noe annet enn innvandring. Den som forventer at enhver person som tilhører en minoritet skal være villig til å legge seg sjøl til side for å leike representant for sin minoritet ovenfor meg. Den som nærmest forventer en hyllest over å gjøre det sjølsagte.

Og det er altså ubehagelig. Å vite at det ikke er enkelt. Å vite at de fleste har tilsvarende ting de må takle - også når de møter meg. Å vite at jeg ikke kan ta ansvar for at andre mennesker gjør det. Det er mitt ansvar, og jeg prøver å ta det.