8. mars

"Get off the cross, we need the wood". I går snekra vi ferdig parolene. Men halv elleve var det natta, og lyd og lys på partikontoret ble skrudd av og vi dro hvert til vårt for å få litt søvn.

Det er litt trist at det til en stor grad er de samme som gjør jobben. Samtidig som det er en del som vil gjøre den, men som likevel ikke ser hvor mange åpninger det er i en del deler av det politiske rom. De synes det er skummelt. De synes vi er skumle, og at gruppene vi er virker vanskelige å komme inn i. Det syntes visst jeg en gang også. Og noen er nok det også. Men mange er det ikke. Det skulle jeg gjerne hatt verktøy for å gjøre mer synlig. Enn så lenge bare ber jeg folk som virker interessert om å komme på møter for å se om det passer for dem. Og spør om de har lyst til å hjelpe til, og om de har idèer. Så kan medlemskap heller være noe de velger eller ikke velger på sikt. For vi er ikke skumle. NBSU er ikke skumle, 8. marskomiteen er ikke skummel, og jommen er ikke SV ganske lite skumle de også etter hvert.

Rundt halv tre i dag henta jeg vesla i barnehagen.
"Veit du," sa jeg, "når vi kommer hjem skal vi bake sjokoladekake!"
"Hvorfor det, har jeg bursdag?"
"Nei, men det er kvinnedagen i dag! Det betyr at det er alle jenter og damer sin dag!"
"Men er det hunder sin dag også?"
"Neiiiii, egentlig ikke, tror jeg."
"Men hvis det er en hund som er en jentehund, da?"
"Ja, det kan sikkert være den sin dag også. Men hunder får ikke sjokoladekake, altså!"

Det har vært en slitsom dag også. Da eksen var på plass og jeg skulle til å gå, oppdaga jeg at jeg hadde glemt noe jeg skulle ha med meg.
"Off," sutra jeg, "det er visst ikke helt min dag i dag..."
"Men jo, Mamma! Det er det, for du er jo jente og dame!"
Godt å ha noen som minner meg på det jeg trenger å huske.

Etter å ha fått på plass kaka (vi lagde en stor til å ta med og en liten til å ha hjemme) på kontoret, gikk vi i tog. Det var fantastisk vær, og oppmøtet var godt. Vi må ha vært i hvert fall dobbelt så mange som i fjor, og rett nok er ikke det så mange, siden det er Drammen vi snakker om, men i følge DT var det rundt 100 oppmøtte. Det er enda flere enn jeg trodde det var! Ikke at jeg tar det som fakta, så klart...

Han som bar parolen "homofile har barn - vi vil ha flere!" fikk ropt "jævla homo" etter seg flere ganger. Men likestilling mener likevel mange at vi har, sjøl om brudd på kjønnsrollene, som for eksempel å forelske seg i "feil" kjønn eller altså bære en parole som indikerer noe sånt, blir møtt med kontinuerlige sanksjoner. Og når en enkel markering av kvinnedagen, med paroler som "nei til kjønnslemlestelse" blir for ekstremt for folk (artikkelen på DT har allerede pådratt seg kommentarer om "kvinnfolksutring"), så er vel neppe heller likestillinga så selvfølgelig som vi håper at den en dag blir.

Det kom forresten bort ei jente fra Ukraina, tror jeg det var, som spurte hva vi gjorde, og smilte veldig og sa "I support feminism!". Men så måtte hun gå, hun hadde en gruppe mennesker som venta på henne og som hun hadde løpt fra for å snakke med oss. Av en eller annen grunn gjorde det meg godt og grundig glad.

I teateret holdt jeg appell (vurderer å skrive den her, vi får se), før jeg rømte til partikontoret. I fjor "gikk" jeg i toget i rullestol. I år er formen milevis bedre, men ikke så god at jeg ikke var god og sliten på det tidspunktet! Etter at alt var ferdig i teateret, hadde NBSU ettermøte med sjokoladekake og kaffe. Det var stas, med både nye og gamle fjes. Og jammen ble det ikke igjen litt kake til i morra også. Og jeg hørte "Nu Blir Det Bättre" og tenkte "bedre og bedre" og smilte for meg sjøl.

Da jeg kom hjem satt jeg i sofaen og glodde ut i lufta en time før jeg laga mat og satte meg til PCen. Jeg hadde fått mailer. Flere folk som likte appellen min. Og sjøl om jeg har "more and more to do and less and less to prove" gjorde det meg god og varm inni meg. Vitenskap er fint. Håpenskap bedre.

Bilder? Ja, i morra. Nå er det på tide å sove litt.

Gratulerer med dagen, folkens. Gratulerer til jenter og damer. Og jada, hun-hunder også. Litt bitchcraft skal til for å dra verden framover, har jeg hørt.