Da er fire av fem årsmøter overstått, graffitisaken er tapt, og det er på tide å sette seg ned og si "hva nå"?

Svaret er som vanlig "alt på en gang". 8. mars er ikke så langt unna, og jeg og lederen i Drammen Unge Høyre skal visst skrive tale sammen. Og ikke minst skal vi holde tale sammen. Det skal nok gå bra - så langt er det bare kvoteringstemaet som har gjort oss hissige nok til å avbryte hverandre, og da har vi heldigvis en Sara som ser strengt på oss og leiker ordstyrer, noe møtene ellers er velsigna frie for noe som helst behov for.

Også skal vedtekter, arbeidsplan og så videre for NBSU reinskrives. SOM jeg gleder meg. Og nå får vi snart tilbake hjemmesidene våre også. Som skal jobbes med på Mandag, før et SVmøte. Mandag er forresten også frist for innspill til Bostadutvalget. Jeg har en tab åpen i browseren min, men jeg har få illusjoner om å faktisk komme meg til å skrive noe til dem. Jeg er jo ikke en organisasjon en gang, bare en hardt synsende paganist. Men det er jo synd med en formålsparagraf hvis eneste egentlige fordel, nemlig at en med litt velvilje kunne sparka ansatte i skoler og barnehager som ble tatt for å ljuge for barna de jobber med, ikke blir praktisert.

I slutten av mars skal jeg til Nederland for å delta på et par workshopper og besøke kjente (om jeg klarer meg på det budsjettet jeg har satt opp, skal jeg love å offentliggjøre det, og være stolt i en måned minst), og i slutten av april blir det en her også. Og etter det er det egentlig ikke så lenge til valgkampen...

Også er det altså Nedre Buskerud SU som helst skal rulle og gå, med ordinære møter annenhver torsdag og skoleringsmøter resten av torsdagene.

Følelsen av tomhet og "hva nå" forsvant altså før den kom ordentlig i gang. Det er mer enn nok å gjøre.

Men denne helga er det bare jeg og vesla mi. Det er farris og bokstavkjeks, det er "thomas og vennene hans" på dvd, det er reparering av tre-elefant for tredje eller fjerde gang, og ei lita jente som lurer på hvorfor hun blir skrukkete på fingrene når hun bader, og om jeg kan pakke henne inn og rulle henne som en pannekake når hun legger seg. Balanse er visst fortsatt mer enn en klisjè. Godt å vite.