mandag, august 28, 2006

Paiskall - det gikk bra det også.

Dette er den første posten på etterspørsel, og den handler om... *trommevirvel* paiskall! Enda en om mat, altså. Jeg har nemlig langt lettere for å skrive om MAT under eget navn enn om politikk... ;o)

Egentlig hadde det sikkert vært bedre å la min mor steppe inn som gjesteskribent, men jeg får heller sende henne en link til den etterpå og be henne skrive en kommentar.

Apropos terskler, er det mange som har ganske høy terskel for å prøve seg på å lage paiskall også. I beste fall leiter en gjerne godt og grundig etter en oppskrift først, en som passer til det en skal lage. I verste fall (og som oftest, kan det virke som) lar en det være, eller kjøper et ferdig et. Er det litt sånn som når en kjøper pannekakerøre på pose i butikken - at alle de tunge tingene fortsatt må gjøres likevel?

Men jeg var sånn jeg også. Jeg lagde mitt første paiskall Helt Uten Hjelp Fra Mamma først tre år etter at jeg hadde flytta hjemmefra. Det gikk bra. Det gjør gjerne det. Neste gang prøvde jeg uten oppskrift. Det gikk bra det også. Det kommer nok til å bli temaet for matdelen av denne bloggen: Det gikk bra det også. For det gjør det nesten alltid.

Paiskall, viste det seg, trenger bare fire ingredienser: Mjøl, salt, væske og fett. Det har ikke en gang så mye å si hvor mye fett en bruker i forhold til væske. Salt etter smak. Mjøl og fett+veske til passelig konsistens. Det vil si så tjukk som mulig. Det er lett - i hvert fall om en har en eller annen form for matkvern. Hvis ikke, krever det mye arbeid, men ikke så mye kunnskap. Egentlig trenger en bare å vite at en skal legge deigen i kjøleskapet en stund.

Men så kommer smaken inn i bildet, da. Mamma har alltid stekt skallet på forhånd. Det er fint, for da veit en at det blir gjennomstekt uten at fyllet blir svidd (her kunne jo min mor fått forklare det trikset med ertene...). Men kantene blir ofte så skrekkelig tørre! Så evangeliget i følge Maren er: Bunnen forsteikes, kantene forsteikes ikke.

Så var det bare en ørliten detalj igjen, da... hva en skal fylle det med. Og det kommer det noe om seinere en gang. Evil og Drills perfekte julepai. Men først: Honningkake...

4 kommentarer:

  1. Mora til Maren28 august, 2006 21:05

    Jeg er veldig flink til å lage mat uten oppskrift ellers, men har aldri turt å fjerne seg så langt fra oppskriften når det gjelder paideig, så her har du nok utviklet deg forbi moderen, Marebarn. Jeg skal prøve det der med å sette på kanten etter at bunnen er forstekt, det skal jeg virkelig.
    Det eneste jeg har våget å gjøre helt av meg selv er å erstatte noe av væsken med et egg. Pai-purister vil skrike når de hører det, men skitt au.

    Ikke la paideigen ligge for lenge i kjøleskapet, da blir den veldig hard. Natta eller dagen gjennom i et vinterkaldt soverom er akkurat passe.

    Det er lurt å bruke foodprosessor til å lage deigen. Og man må ikke kjevle den, det går an å bare trykke den utover. Et tips: Øv deg gjerne på å kjevle så du har det inne til desember og pepperkaketid, og blir du uvenner med deigen, så bare sleng den oppi forma og trykk ut og ingen skade er skjedd :-D. Du trenger ikke smøre forma, forresten.

    SvarSlett
  2. Jeg har forsøkt diverse paideier, men synes ofte de blir så usannsynlig vonde å jobbe med, til tross for hviling i kjøleskap. Den smuldrer seg eller blir tørr eller... Ja. Alltid er det NOE som ikke stemmer. :(

    SvarSlett
  3. Da trenger du kanskje mer fett i deigen? Og det er altså ikke alltid det går å kjevle den... men paien blir tross alt like god om en har måttet ty til trykking.

    SvarSlett