Etter en drøy uke i Frankrike og på vei til og fra (det kommer mer om det seinere) var det veldig godt å komme hjem til eget kjøkken. Ikke bare til vannet i springen og mitt eget kjøleskap, men til mat med protein i. Det kan virke som om en del mennesker glemmer at vegetarianere også trenger proteiner, og det er greit nok når det gjelder et enkelt måltid, men når det er en hel helg, for ikke å snakke om en hel uke... det blir for mye. Jeg fikk en proteinhunger som sendte meg ut i de vanvittigste dagdrømmer om mat. Egentlig føltes det bare som å være sulten hele tida.
Så den første dagen, sliten som jeg var, lagde jeg wraps på enklest mulige vis. To typer bønner (i dette tilfellet hvite og svarte), en boks hermetiske tomater, og en pakke med sånt krydder som er tiltenkt tacokjøtt. Det krevde minimalt med krefter. Og det var proteiner. Salighet.
Men i dag tidlig kikka jeg ut over det relativt øde landskapet som er kjøleskapet mitt med en gryende desperasjon. Frokost! Jeg kunne spist melkemat, jeg kunne det, men etter en uke der cornflakes eller brød med ost eller hagelslag (ja, det er sånn brun kakepynt, og ja, de gale, gale nederlenderne bruker det som pålegg) som eneste pålegg uten kjøtt, var ikke det så fristende. Jeg har fått nok cornflakes for en stund.
Så det ble resten av tortillaene (jeg var skeptisk - det sto "salsa" på dem, men det betydde antakelig bare at de var litt oransje-aktige på farge), fylt med en kiwi og litt blodappelsin, nøtteblanding med rosiner og yoghurt naturell. Jojo, men hvor er proteinene mine? Så kom jeg på at jeg hadde svarte bønner på boks. Verdt et forsøk. Pakke litt sølvpapir rundt, og inn i ovnen med alt sammen, der det sto akkurat lenge nok til at jeg begynte å kjenne meg dum. Hva i all verden holdt jeg på med? Hvordan kunne jeg tro at det der skulle smake godt? Bønner er middag, frukt er frokost og søtt og sånt. Alle veit det, det er ikke noe å diskutere. Jeg skulle heller gått på butikken og kjøpt brød. Faen, der sto de visst litt lenge også...
Men det ble faktisk kjempegodt. Bønner funker også som søtmat, og jeg fikk proteinene mine og drømmer ikke om mat lenger. Og i kveld vurderer jeg å lage chana masala. Med oppskrift.
Jeg har cravet channa masala en stund nå... Kanskje jeg også må bli flinkere til å passe på proteinene mine?
SvarSlettMmmm, chana masala... bare jeg leste den kommentaren igjen, fikk jeg voldsomt lyst på det... Røykerne advarer de, men hva med oss chana masala-avhengige?
SvarSlett