Har du vondt i magen...

Barnet overhørte meg og Sara snakke om Carl I. Hagen på kjøkkenet, og kommer inn med et lurt smil:

"Har noen vondt i magen?"

"Nei, men du hørte riktig, vi snakka om Carl I. Hagen."

"Men - fins han på ordentlig?"

"Ja, han gjør det. Han er politiker."

"Ikke i SV?"

"Nei, slett ikke i SV. Han er nesten alltid uenig med SV, og jeg er nesten alltid uenig med ham."

"Hva mener han, da?"

Jeg klarte ikke la være å nevne hva han sa om aleinemødre i gamle dager og hva han sier om enkelte grupper som er annerledes nå. Hun rista oppgitt på huet.

"Men veit du hva, skal jeg fortelle en historie?" spurte hun.

"Ja, gjør det," sa jeg, og tenkte at politikk tross alt ikke var så spennende for en seksåring, og like greit er det.

"Det var en gang en mann som var veldig rik, også ble han banka opp av noen tyver som tok alle pengene hans og hesten hans og alt mulig og bare lot ham ligge i veikanten. Også var det noen folk som alle sa var tjuvradder, også gikk bare alle de snille forbi uten å hjelpe ham, også kom en av de som alle sa var tjuvradder og hjalp ham, og han var den eneste som hjalp ham! Så derfor er det dumt å si at noen er tjuvradder for eksempel."

Det er mye som kan sies om dagens utspill, men jeg satser på at andre luringer sier det.

Barnet skjønte poenget. Og en kan bli ganske usympatisk av å definere seg sjøl som den snille og de andre som, vel, noe annet. Da risikerer en å haste forbi. Jeg bare nevner det.