Mistenkelig togferie - en ørliten kjærlighetserklæring

"På ferie? Også med tog, er ikke det slitsomt? Er hun ikke så sjuk likevel?"

Ja, folk lurer faktisk på sånt. Er en sjuk skal en visst ikke dra på ferie, og i hvert fall ikke med noe så forferdelig slitsomt som tog. Riktignok er ferie til en viss grad et overskuddsprosjekt, men så mye som det gir hadde jeg hatt godt av å gjøre det flere ganger i året. Hvis vi legger til side den litt ufine mistenkeliggjøringa av meg og sjukdommen min står det fortsatt igjen en heftig devaluering av tog som jeg ikke klarer å la stå uimotsagt.

For jeg tok tog fordi det var mindre slitsomt, ikke mer. En dæsj miljøhensyn spilte også inn, men først og fremst handler det om at tog er fantastisk, og at fly for meg er store mengder av det motsatte.

Toget kan jeg bare sette meg på og slappe av. Jeg bor fem minutter fra stasjonen. Jeg trenger ikke dra til stedet flyet går fra, ikke mase med innsjekking, ikke noe av den der svimle kvalme følelsen jeg ofte får etter å ha flydd. Noen togskifter nedover i Europa seinere er jeg framme, og jeg har feriefølelsen lenge før jeg er framme i stedet for å bruke det første døgnet på å lande og innse at jeg faktisk er på ferie. Når jeg kjører tog renner følelsen av at jeg burde gjøre noe nyttig rett av meg. Jeg kan lese, høre musikk og drømme meg bort, skrive, sove litt, smøre brødskiver fra kjølebagen vi har med, snakke med medpassasjerer, både kjente og ukjente.

Vi møter masse folk. En svenske som skal til Malmö for å lære mer om sin nye jobb. En japansk språknerd som har vært i store deler av Europa og nå skal fra Hamburg til Berlin for å besøke kjente. En fantastisk søt togkonduktør som gjør oss glad. En tysk professor i matematikk som lurer på forskjellene mellom tog og båt Tyskland-Norge siden han skal til Norge til sommeren. En palestinsk foretningsmann som arbeider i Dubai. To brødre fra Kosovo som reiser fra Düsseldorf til Malmö for å møte en bror de ikke har møtt på to år. Og, på Malmö stasjon møter vi jammen to drammensere på vei hjem fra Irak.

Reisefølget mitt er bedre til å ta kontakt med folk enn det jeg er, men jeg pleier å snakke med folk når jeg reiser aleine også. Å møte folk jeg ikke ville møtt ellers, høre språkmixen gradivis forandre seg land for land, å se hvor forskjellig maten er fra byttestasjon til byttestasjon - en kan fint dra på ferie uten av disse tinga, men jeg er glad jeg får ha dem i min ferie.

Tog ut i verden er ikke det samme som en endeløs rekke lokaltog som er forsinka på grunn av snø. Det er sikkert mye som kan gjøres bedre likevel. Lavere pris hadde gjort seg, direktetog til København igjen likeså. Det kunne gjort Europa mer tilgjengelig. Men sjøl om det er mye å fikse, ikke minst innenlands, så elsker jeg tog og håper jeg vil beholde muligheten til sånne turer hele livet.

Fly er fint og noen ganger til og med nødvendig for folk som har det travelt. Men jeg har det ikke travelt, og særlig ikke når jeg skal på ferie.