Inkludering - sånn skal det gjøres!

Jeg kjenner mange fantastiske organisasjoner, men Skeiv Ungdom tar kaka når det gjelder inkludering når en påmeldingssamtale til et regionalt seminar foregår omtrent på denne måten:

"Så flott at du blir med! Skolen vi skal være på har heis. Kommer du til å ta med rullestolen?"
"Nei, jeg tror ikke det trengs nå."
"Greit, men ikke vær redd for å gjøre det om du skulle trenge det likevel, hele skolen er rullestolvennlig. Du er veganer, ikke sant?"
"Ja, det stemmer..."
"Da skriver jeg det. Noe annet du ikke tåler?"
"Bare selleri, men små mengder går bra, og store mengder kan pelles ut, så blås i det."
"Da skriver jeg bare veganer, jeg."
"Flott. Jeg er redd jeg kommer til å trenge et eget rom for lydens skyld..."
"Å, det har vi fikset alt, vi håpet jo du ville komme. Det er seng der også."
"..."

Ok, jeg forventer ikke at alle organisasjoner skal kjenne behovene mine før jeg forteller om dem, men for en gangs skyld følte jeg meg ikke sær når jeg meldte meg på noe, bare fantastisk ivaretatt og velkommen.

Det å få skikkelig mat og søvn kan gjøre forskjellen mellom et seminar med god og dårlig konsentrasjon, med eller uten krefter til å henge litt med folk utafor programmet. Noen ganger er det sånne ting som skaper muligheten til å delta i det hele tatt. Så når veggismaten har proteiner, glutensarte får sitt eget hvitløksbrød og det går an å si fra om uvanlige behov og få dem dekka har vi fått til noe viktig - inkludering i praksis.

Det krever bare prioritering. Noen gjør den prioriteringa fantastisk bra. Kudos!