Rartenes opprinnelse

Noen ganger har jeg noen rare tankerekker. Denne her begynte med en kommentarutveksling om vitser.

Jeg begynte å tenke på Church of All Worlds. De sto for et par år sida omtalt i damebladet Det Nye i en liste over merkelige religioner - fordi de trodde på naturen og sånn. Det Nye syntes visst ikke det var nevneverdig sært at CAW baserte kirka si på en sci-fi-roman. Mer absurd blir det vel ikke (skulle en tro, jeg vil helst ikke tenke på de enda mer absurde opprinnelsene til religion), sjøl om resultatet (på trygg avstand) ser bedre ut enn mye annen tro med langt mer innflytelse og makt bak kravet om å bli tatt seriøst.

Ikke er de de første til å basere sin tro på Bare En Bok heller.

Uansett - det slo meg at de kunne valgt verre romaner, sjøl av samme forfatter. Tenk deg en kirke basert på for eksempel the moon is a harsh mistress - en blåanarkistisk sosialdarwinistisk utopi der en dreper de dumme (men har dårlig samvittighet dersom de tar med seg barna sine), der biblioteket forutsetter at en har penger, og der linjeekteskap gjør at en virkelig holder verdiene i familien. Den er i det minste ikke rasistisk, men sovjetunionen burde jo være eksempel nok på at akkurat det ikke garanterer et gjennomsympatisk regime, uten sammenlikning for øvrig. Ikke minst er cellestruktur og religion en helsuspekt kombinasjon.

Misforstå meg riktig - jeg elsker denne boka. Men den er ikke noe å bygge verken religion eller politikk på.