Jeg skulle virkelig ønske jeg slapp å være feminist. Det er voldsomt irriterende. Det burde jo være overflødig for lengst. Det burde faktisk ikke vært nødvendig noen gang. Men burde til er er som kart til terreng. Likevel, det er såpass plagsomt at jeg faktisk noen ganger later som om det ikke trengs lenger bare for å slippe. Later som om helt klare sammenhenger ikke er der, bare så jeg slipper å alltid være den som påpeker dem, eller i aller beste fall en av dem som gjør det.
Jeg har jo noen muligheter til å vri meg unna. For eksempel kan jeg la være å kalle meg feminist. Men det er ikke helt det samme som å ikke være det. For verden ville fortsatt være urettferdig, og kjønnsrollene ville fortsatt sugd like hardt.
Noen folk tror at frihet fra kjønnsrollene betyr at ingen skal få lov til å ha noe kjønnsuttrykk i det hele tatt. Det er en pussig oppfatning. Frihet fra kjønnsrollene må da nødvendigvis bety mindre sanksjoner om en bryter med kjønnsrollebestemte uttrykk og dermed mer frihet til å velge mellom ulike kjønnsuttrykk.
Og sjøl om jeg kunne kalt meg noe annet, hadde det ikke hjulpet. Jeg hadde fortsatt vært en som sa fra. For alternativet til det er tross alt mye kjipere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar