lørdag, august 30, 2008

Frivillig

Hverdagshelter jeg kjenner, del 2:

Jeg kjenner mange som legger ned utrolige mengder tid i frivillig arbeid. Jeg skulle likt å vite hvor mange årsverk som legges ned i frivillig arbeid hvert år - det er ikke småtterier, det er jeg i hvert fall sikker på.

Jeg kjenner ei som ser ut til å jobbe rundt 14 timer om dagen. Helgene inkludert. Det meste av denne tida går til frivillig arbeid.

Jeg kjenner en fyr som en periode jobba 50% for å kunne gi enda mer enn fritida til en sak han brenner for.

Men først og fremst kjenner jeg en masse mennesker som gjør En Del. Folk med fulltidsjobb, uføre, skoleungdom, pensjonister, studenter og mange fler. Og sjøl om jeg beundrer innsatsen til hverdagsheltene over, så handler det om å gjøre det en synes en kan, ikke at alle skal gjøre så mye som de to gjør. For det meste av jobben blir gjort av de mange som gjør litt. Det de har overskudd til å gi der og da, enten det er mye eller lite.

Noe er organisert, noe er det ikke. De driver med tiltak mot fattigdom, for idrett, omsorg, organisasjonsarbeid, skaper fritidstilbud, plukker søppel, er leseombud, kriseberedskap og en hel haug andre ting.

Dere som gjør frivillig arbeid er hverdagsheltene mine. Og det er, når jeg tenker meg om, de fleste av oss, på et eller annet tidspunkt i livet.

2 kommentarer:

  1. Likemann!
    Det er sprøtt at det er en kjønnet betegnelse, forresten, men det kommer av at det er en fellesbetegnelse som ulike organisasjoner bruker, og de må skifte til nytt ord "i kor" for at folk skal skjønne de driver med samme greia. Kommer til å skje.

    Likemannen er et menneske med erfaring med noe som kan være problematisk, en som kjenner hvor skoen trykker og har opplevd problemet fra innsida. sosionomer og sykepleiere og andre gjør bra jobber, men brukerkompetansen er noe som står for seg sjøl og som ikke kan erstattes av de profesjonelle. Akkurat som de heller ikke skal gå inn og gjøre jobben for de profesjonelle så man kan dekke hullene i sosial- og helsebudsjetter med amatører.

    Men av og til er det faktisk nyttig å snakke med en som "vet akkurat åssen det er" og har fått så mye erfaring av å leve med problemet at man kan støtte i styedet for å hengi seg til "er-det-ikke-fært-prat"

    SvarSlett
  2. Ja, likemannsarbeid er viktig frivillig arbeid!

    SvarSlett