8. marskomiteen er i gang igjen. Og verden går da framover, sakte men sikkert.
Anya: Hadet, da, jenter! …å, unnskyld, Andreas…
Andreas: Å, det går bra, jeg er kjønnsanarkist.
Sara: Men jeg føler meg i grunnen ikke helt hjemme i den kategorien.
Anya: Men - hva skal jeg si, da?
En kan jo for så vidt bare si folkens, om en på død og liv skal være løsningsorientert. Poenget er i grunnen heller at verdens kompleksitet blir mer og mer synlig, og at 8. marskomiteen har blitt en herlig overlapp av generasjoner feminister som gir meg utrolig mye.
Det var dagens feelgood-feminisme.
PS: Til en ung dame jeg gnikka nese med en gang på begynnelsen av dette årtusendet, som er ute i verden et sted og leser denne bloggen: Prøvde å melde deg. Tull med landskoder eller noe sånt. Send en mail eller noe?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar