mandag, mars 01, 2010

Hvorfor det har vært stille her en stund (og kan fortsette å være det ei stund til)

Som de som følger nøye med på twitter har fått med seg døde faren min rett før jul. Det har til en stor grad styrt hverdagen min siden, både praktisk og emosjonelt.

Jeg har tenkt på å skrive noe her lenge, men det blir liksom like feil å skrive om det og å skrive om noe helt annet. Konsentrasjonen har heller ikke vært på topp.

Og så har det balla på seg med sjukdom i familien og dødsfall og andre ting som gjør at det er mye å tenke på.

Det siste er at jeg nettopp har satt en både smertefull og ydmykende personlig rekord i korte forhold. Det kan nok hende bloggen må ligge stille litt til. Men til dere som lurte, nå veit dere hvorfor det har vært stille her.

5 kommentarer:

  1. Ja, dette har vært fimbulvinteren...

    SvarSlett
  2. Ta den tiden du trenger! Vi venter på deg :)

    SvarSlett
  3. Helt forståelig, ta vare på deg selv :o)

    SvarSlett
  4. Kondolerer med faren din.
    Du er i en vanskelig situasjon, skjønner godt at du må ha en bloggpause! Håper du har gode folk rundt deg og at dagene blir lettere etter hvert.
    Sender deg gode tanker.

    SvarSlett
  5. Kjære vene, du har virkelig hatt din porsjon og vel så det. Så trist med faren din! Alt det andre gjør jo ikke akkurat livet enklere.

    Gode tanker til deg! This too shall pass, klinger stadig bedre hos meg. Et annet motto som renner meg i hu: Keep passing the open windows.

    SvarSlett