onsdag, august 27, 2008

Biblioteket - ikke bare for sånne som meg

Det er ganske naturlig at en bokorm som meg elsker biblioteket. Det gjør at jeg har råd til å lese så mye jeg vil, og har ganske mye å velge i. Fint. Noen ganger føles det som om biblioteket tilhører sånne som meg. Problemet er at sånn tror jeg en del som ikke er som meg føler det også. At biblioteket er et sted for bokormer og kanskje også studenter. Eller i hvert fall noen som leser bøker nå og da. Hva har vel de sjøl på biblioteket å gjøre? Ingen verdens ting. Tror de.

Men noen av dem har ikke råd til å leie eller kjøpe film, på grunn av sporadisk blakkhet eller dårlig råd, eller de bare irriterer seg over at det er dyrt. Også veit de ikke at de kan låne film på biblioteket, og at filmsamlinga der har vokst mye de siste åra. Det samme gjelder forresten musikk også.

Noen av disse folka som tror at biblioteket finnes for sånne som meg har ikke datamaskin eller internett, eller deler maskin med mange sånn at tilgangen blir veldig sporadisk. Da er det greit at biblioteket har mange maskiner. Dette har de fleste fått med seg, tror jeg. Noen vil gjerne på nett, men synes det er skummelt. Da er det kjekt at biblioteket har seniorsurf.

Noen synes "alle" andre har de kule spillmaskinene og de kule spillene, og føler seg helt utafor fordi de ikke har spilt dem sjøl. Biblioteket har det - spilling hver onsdag. Tilgang til populærkultur for ungdom. Jeg kunne sagt noe om at det er et utjevnende sosialt tiltak. Jeg tror jeg skal nøye meg med å si at jeg er glad for at de slipper den kjipe følelsen av å være utafor.

Det samme er forresten greia med blader og magasiner av ymse slag. Om en skal spare litt penger på å slutte å kjøpe ukeblader (også kjent som sjukeblader), eller ikke har råd til dem i utgangspunktet, eller bare synes det er noe tull å bruke penger på, men likevel en fin ting å krølle seg sammen i godstolen med en gang i blant - biblioteket. Om en vil lese blader som er vanskelig å få tak i? Biblioteket. Om en plutselig får en absud lyst til å lese noe en ellers ikke ville finne på å lese og langt mindre gidde å leite seg fram til? Biblioteket. Dersom en bare veit om det.

Og for barna? Jeg veit at mange barnehager har besøk på biblioteket der ungene kan sjekke ut både bøker og utstillinger. Biblioteket sjøl arrangerer eventyrstunder. Det tror jeg at jeg hadde vært skrekkelig glad for om jeg var en forelder som ikke var så glad i å lese sjøl. Om en altså veit om det.

Jeg og vesla mi satt i fagavdelingen i to timer for et par uker sida. Hun så på bilder av katter, hunder, bier og dataspill. Jeg leste. Sjøl fagavdelingen kan en altså få en del ut av, sjøl uten å kunne lese. Sjøl om det sikkert er lettere om en bare er fem år.

Og enda har jeg ikke vært inne på lydbøkene. Eller avisene. Eller foredragene. Eller... det er sikkert mye jeg ikke veit om biblioteket (opplys meg gjerne - det er det kommentarfeltet er til!). Men en trenger ikke like romaner, trenge faglitteratur, kunne lese i det hele tatt, være interessert i litteratur...

Biblioteket tilhører ikke sånne som meg. Ikke bare. Biblioteket tilhører alle. Det handler om å sikre tilgangen til kulturelle goder og informasjon. Og det funker.


Alle mine eksempler er henta fra mitt lokale bibliotek. Andre bibliotek kan være litt annerledes.

4 kommentarer:

  1. Oi.. Det var kanskje den mest lidenskapelige bloggposten jeg har lest om et bibliotek noen sinne. Men ikke bare var den lidenskapelig, den inneholdt også en og annen vekker. Jeg skal på biblioteket i morgen den dag.

    SvarSlett
  2. Hurra!

    Og så bra. For jeg elsker virkelig biblioteket lidenskapelig. Jeg er så glad for at det fins! Og for at du skal dit i morra! :oD

    SvarSlett
  3. Hurra or biblioteket! :)

    SvarSlett
  4. Tre ganger tre hurra! I går oppdaga jeg forresten avisarkivene. Fem minutter før stengetid. :oP

    SvarSlett